La oss utforske sammen når det er hensiktsmessig å introdusere sosiale medier for barn.
Det er ingen hemmelighet at barn kan ta dårlige valg.
Dersom sosiale medieplattformer kan påvirke dem til å svelge vaskemiddel, sette fyr på seg selv eller kaste kokende vann på intetanende venner, er det helt klart nødvendig med nøye overvåkning av barnas digitale aktivitet.
Før vi diskuterer den ideelle alderen for å starte med sosiale medier, la oss se nærmere på den underliggende psykologien.
Det er lett å forstå hvorfor barn tiltrekkes av sosiale medier. De ønsker å kommunisere med venner, dele sine opplevelser, få anerkjennelse, og så videre. For kommersielle aktører gir disse plattformene dessuten unike markedsføringsmuligheter.
Men bortsett fra den profesjonelle bruken, hva er de skjulte drivkreftene bak sosiale medieaktivitet?
Ifølge en studie fra Harvard, kan det å motta likes på sosiale medier utløse dopamin i hjernen. Dette er den samme kjemiske substansen som frigjøres når vi spiser deilig mat, fullfører en treningsøkt eller opplever vellykkede sosiale interaksjoner.
Denne prosessen bidrar til en følelse av mestring og motiverer oss til å gjenta den spesifikke handlingen (for eksempel å publisere innlegg på sosiale medier), noe som kan forklare hvorfor det kan være vanedannende.
La oss se på det motsatte scenarioet. Hva skjer hvis du ikke får noen likes når du legger ut noe, mens jevnaldrende blir overøst med dem?
Som voksen kan en følelse av «hva er galt med meg?» melde seg ganske raskt etter noen få slike hendelser. Jeg ville kanskje prøvd et par ganger til, før jeg aksepterte at «de er bedre enn meg.» Fred! ☮️
Barn har imidlertid en tendens til å føle et behov for å konkurrere. Dette kan kanskje forklare hvorfor noen ungdommer har forsøkt å gjennomføre farlige utfordringer.
I tillegg handler sosiale medier ofte om det perfekte. Det er sjelden du ser noen dele et bilde etter å ha sklidd og brukket nesen.
Det handler om å vise frem sine prestasjoner. Dette kan være alt fra jobbskifter, flotte ferier, eller bilder av nyfødte barn.
La oss oppsummere hovedårsakene til at folk stadig logger seg på sosiale medieplattformer:
- Å motta likes gir en følelse av velvære, og motiverer oss til å fortsette.
- Vi deler våre suksesser for sosial anerkjennelse.
Så i tillegg til å holde kontakten med venner og få informasjon, er sosial aktivitet på disse plattformene i stor grad drevet av den digitale anerkjennelsen deltakerne får for sin deltakelse.
Men hva er prisen?
Det er litt ironisk at en teknologi som skulle bringe folk sammen, faktisk kan forårsake depresjon, angst og ensomhet.
Studier viser at sosiale medier kan gi en følelse av tomhet og usikkerhet. Dette kan skyldes at man ser andre leve tilsynelatende «perfekte» liv. Selv om man vet at dette ikke er hele sannheten, kan et kontinuerlig inntrykk av slike hendelser skape en konstant lengsel etter å oppnå noe ekstraordinært for å bevise at man er like god, eller bedre enn andre.
Videre indikerer forskning at sosiale medier kan ha en negativ innvirkning på unges psykiske helse. Det kan også forstyrre søvnmønsteret deres og gjøre dem mer utsatt for mobbing og sladder.
Jeg ønsker ikke å virke for negativ om temaet, men hvis vi tror at sosiale medier fullt ut kan erstatte konvensjonell, personlig interaksjon, må vi revurdere den ideen!
Den lovlige alderen for den digitale verden
Jeg skulle ønske det var så enkelt. Men det kommer an på lokale lover, den spesifikke sosiale medieplattformen og innholdet.
For eksempel fastsetter Children’s Online Privacy Protection Act (COPPA) i USA aldersgrensen til 13 år. I Europa har GDPR satt denne aldersgrensen til 16, med mulighet for medlemsland til å senke grensen. Det finnes også ulike lover rundt om i verden.
Du må være 18+ for å delta i visse subreddits på Reddit, noe som indikerer hvor viktig innholdstypen er. Det viser at vi ikke blindt kan sette en fast aldersgrense på alle plattformer.
Meta (Facebook sitt morselskap) uttaler at det ikke finnes «en idiotsikker måte å hindre folk i å lyve om alderen sin”.
Det er enkelt å registrere seg for en Google-konto (for å få en e-post) ved å oppgi en feil alder, noe som gir tilgang til YouTube. Og barn kan også bruke den e-postadressen til å registrere seg på mange andre sosiale medieplattformer. Dette er ikke bare et Google-problem; det finnes utallige leverandører der hvem som helst kan få en e-post uten å verifisere alderen.
Med andre ord, barn kan enkelt omgå disse aldersgrensene ved å lyve, og selskapene kan gjøre lite med det.
Hvis man virkelig ønsker å sette en stopper for dette, burde første steg være å knytte hver sosiale mediekonto til et telefonnummer, eller enda bedre, en nasjonal ID, uten mulighet for å bruke bekreftelsesdokumentet mer enn én gang.
Siden det ikke er tilfelle i dag, er det til syvende og sist foreldrene som har hovedansvaret for å ta beslutninger for sine barn.
Hva er den rette alderen?
«Vent så lenge du kan,» råder Dr. Mitch Prinstein, klinisk psykolog hos American Psychological Association, når det gjelder å introdusere barn for sosiale medier.
Han legger til at «forskning indikerer at det er større risiko for ungdomshjerner enn fordeler for deres sosiale liv.»
Foreldre bør heller ikke gi etter for frykten for at barnet deres går glipp av noe. I tillegg er det ingen bevis for at et barn vil lide av å ikke være på sosiale medier, ifølge samme CNBC-rapport.
Når man skal starte avhenger av barnets emosjonelle modenhet, som ikke nødvendigvis korrelerer med kronologisk alder. Jeg anbefaler å starte gradvis, med en grense på 15-20 minutter per dag. Deretter bør man observere og justere etter behov.
Personlig opplevde jeg at min 3-åring ble svært gretten da jeg introduserte ham for 30 minutter daglig med TV (barne-tegneserier). Jeg stoppet og prøvde igjen to ganger med noen måneders mellomrom. Likevel var resultatet det samme: han var mer ulykkelig, irritert og misfornøyd.
Til slutt begrenset jeg skjermtiden til 30 minutter i uken, og da ble ting bedre.
Hvis dette er resultatet av en hyggelig TV-stund, som er langt bedre enn endeløs scrolling på sosiale medier, er min personlige mening at skjermtid generelt ikke er bra for folk.
Sosiale medier: Jo mindre, jo bedre
Sosiale medier er ikke nødvendigvis bare negativt. Og det er ikke mulig å unngå dem helt.
Du kan starte med å utforske apper for foreldrekontroll, som kan bidra til å sikre barnets nettsikkerhet.
Oppfordre også barna til å være aktive og møte andre mennesker i den virkelige verden. Dette gir dem et realistisk perspektiv og lar dem se forskjellen mellom en «perfekt» sosial medietilværelse og den faktiske hverdagen.
Som forelder ville jeg også snakket med barna mine om dette. Forklar at sosiale medier er et sted der folk viser frem positive sider ved seg selv, mens de som regel skjuler sine feil og mangler. Det er litt som en film, der man fokuserer på en idealisert versjon av virkeligheten, uten å nevne de vanskelige og negative sidene.