Innholdsfortegnelse
Viktige takeaways
- OpenBSD og FreeBSD har forskjellige installasjonsprosesser, med OpenBSD som antar mer datamaskinerfaring og har et spartansk grensesnitt mens FreeBSD har et mer polert installasjonsprogram.
- OpenBSD er fokusert på sikkerhet og er kjent for sin forpliktelse til koderiktighet. FreeBSD, på den annen side, er posisjonert som et generellt system med en historie med å drive dot-com-infrastruktur.
- FreeBSD har bedre dokumentasjon, inkludert en velskrevet håndbok som fungerer som både en referanse for eksperter og en introduksjon for nybegynnere. OpenBSDs dokumentasjon er mer rettet mot eksperter og er visuelt forankret på 1990-tallet.
OpenBSD og FreeBSD er serverfokuserte etterkommere av den originale Berkeley Software Distribution, eller BSD utviklet ved UC Berkeley fra slutten av 1970-tallet til 1990-tallet.
Som populære åpen kildekode-prosjekter har de dedikerte følgere som alternativer til Linux. Hvordan er de forskjellige, og hvilken kan være riktig for deg?
Installasjonsprosess: OpenBSD vs. FreeBSD
Både OpenBSD og FreeBSD har installasjonsprogrammer som lar deg partisjonere og installere disse systemene på en datamaskin, som ligner på Linux-distribusjoner. Likevel er opplevelsen av å installere de to OSene veldig forskjellig.
OpenBSD forutsetter mye dataerfaring, og grensesnittet er ganske spartansk. Du laster ned installasjonsbildet fra nettstedet, akkurat som du ville gjort med Linux, pakker det ut til media og starter opp maskinen.
Når maskinen starter opp, blir du møtt med en konsoll. Det er ingen grafisk installasjon eller live media du vil få på en stor Linux-distro. Du kjører installasjonsprogrammet fra terminalen og svarer på spørsmål om hva slags tastatur du bruker og din region.
Hvis du gjør en feil, er alt du kan gjøre å trykke Ctrl + C og starte på nytt. Installasjonsprogrammet ligner på ekspertfokuserte distroer som Arch eller Gentoo.
Etter det vil du velge hvilke «filsett» du vil at systemet skal inkludere. Utviklerne anbefaler standardinnstillingene for førstegangsbrukere. Deretter konfigurerer du root-passordet og eventuelle andre brukere du ønsker. Deretter kommer sannhetens øyeblikk hvor du starter opp i ditt nye operativsystem.
FreeBSDs installasjonsprogram er likt, men med et mer polert utseende. Det er likevel tekstbasert. Hvis du noen gang installerte spill på et MS-DOS-system på 90-tallet, vil FreeBSDs installasjonsprogram se kjent ut.
Den vil også lede deg gjennom å sette opp en FreeBSD-maskin, for eksempel formatering av partisjoner, som FreeBSD kaller «slices», velge programvare, sette opp en internettforbindelse og sette opp brukere og tidssoner.
Selv om det virker vennligere, antar FreeBSDs installasjonsprogram også kjennskap til Unix-lignende operativsystemer, det samme gjør OpenBSD.
FreeBSD har en fordel i forhold til OpenBSD for å ha et mer intuitivt installasjonsprogram som du kan rote deg gjennom uten bruksanvisning hvis du har installert et OS før.
Bruk og applikasjoner
OpenBSD og FreeBSD har begge røtter i 386BSD-prosjektet for å portere BSD-kodebasen til, vel, Intel 80386-prosessorer, men de retter seg mot to forskjellige markeder.
OpenBSD ble grunnlagt av Theo De Raadt etter flere uenigheter mellom ham og andre NetBSD-utviklere. NetBSD selv var en annen avlegger av 386BSD.
OpenBSDs krav til berømmelse er fokuset på sikkerhet. Prosjektets offisielle nettsted hevder fra september 2023 at bare to eksterne hull har blitt funnet i standardinstallasjonen «på en pokker for lang tid.»
OpenBSD var i utgangspunktet populært for å bygge rutere og gatewayer fra bunnen av, ofte med brukte deler, hos små Internett-leverandører på 90-tallet. Mens dedikert maskinvare er mye mer vanlig ettersom internettjenesten har blitt mer konsolidert og profesjonalisert, opprettholder OpenBSD sitt fokus på sikkerhet gjennom en vekt på kodekorrekthet.
OpenBSDs forpliktelse til teknisk kvalitet er sannsynligvis en årsak til at komponenter som har blitt portert til andre systemer, som OpenSSH og tmux, har blitt populært utenfor OpenBSD-økosystemet. OpenSSH er til og med installert som standard på Windows 10 og 11.
FreeBSD, på den annen side, er, til tross for at utviklerne fokuserer på serverbruk, mer posisjonert som et generellt system.
I likhet med OpenBSD var FreeBSD et populært operativsystem for å drive dot-com-infrastruktur under 90-tallets internettboom. Yahoo var kjent for å stole mye på FreeBSD i sin storhetstid, og Netflixs Open Connect-nettverk for innholdslevering håndterer mange overvåkingsøkter.
Kvaliteten på dokumentasjonen
Både OpenBSD og FreeBSD vedlikeholder dokumentasjon på systemene sine.
OpenBSDs dokumentasjon ligner mye på resten av systemet: kortfattet og rettet mot eksperter. Visuelt er prosjektets nettside solid forankret på 1990-tallet, men OpenBSDs typisk lunefulle utgivelsestemaer til tross.
I tillegg til sine manpages vedlikeholder OpenBSD «Vanlige spørsmål»-seksjoner som virkelig fungerer som manualer i seg selv. Disse dekker mindre detaljer som installasjon og sikring av systemet.
FreeBSDs tilnærming til dokumentasjon er mer polert. FreeBSD har velskrevne manpages, men systemets beste funksjon kan være Håndbok. Det er informativt nok til å tjene som referanse for ekspertbrukere, men forklarer nok grunnleggende konsepter til at de som kanskje ikke har så mye erfaring med Unix-lignende systemer kan tjene som en introduksjon.
FreeBSD vinner på kvaliteten på dokumentasjonen over OpenBSD.
Brannmurimplementering
Både OpenBSD og NetBSD fremmer sikkerhet, og en måte de gjør det på er ved å gjøre en brannmur tilgjengelig.
Tro mot OpenBSDs sikkerhetsvekt har prosjektet utviklet sitt eget brannmurprogram, pf, for Packet Filter. Som med andre komponenter, har PF blitt mye portert til andre systemer. PF er en del av macOS, som er basert på en del på FreeBSD.
Som med OpenBSD, bruker FreeBSD PF som et av de store brannmurprogrammene, men IPFW og IPFILTER er også tilgjengelige. FreeBSD-håndboken bruker mest plass til PF, men advarer om at deres porterte versjon og OpenBSD-er avviker betydelig.
Det tar litt tid og ekspertise å konfigurere en brannmur på begge systemene for å la dem fungere som en provisorisk ruter. OpenBSD har et forsprang for folk som er fast bestemt på å bygge en gjør-det-selv-ruter på grunn av dets obsessive sikkerhetsfokus.
Skrivebordsmiljøer
Mens OpenBSD og NetBSD er utviklet primært med servere i tankene, er det mulig å bruke dem som skrivebordssystemer.
OpenBSD kan installere en X-server og et grunnleggende FVWM-vindusbehandlermiljø. Som alt annet er det et tilbakeblikk til 90-tallet visuelt. Du kan installere andre miljøer gjennom pakkebehandlingen.
FreeBSD tilbyr mange av de samme vindusbehandlerne og skrivebordsmiljøene som du finner på Linux-distribusjoner.
Å installere en GUI er litt mer involvert på begge systemene, på samme måte som å gjøre det på Arch eller Gentoo. FreeBSD kan være vinneren her, ganske enkelt fordi du kan installere komplette skrivebordssystemer som TrueOS eller MidnightBSD som kommer med et skrivebord ut av esken.
Maskinvarestøtte: OpenBSD vs. FreeBSD
Hvis åpen kildekode og proprietær maskinvaredriverstøtte på Linux virker frustrerende for deg, er valgene dine mer begrenset på BSD-baserte operativsystemer ganske enkelt fordi de er mer nisje enn Linux er, i det minste på skrivebordet.
De største utfordringene, som i Linux, er grafikk og Wi-Fi.
OpenBSD støtter AMD og Intel brikkesett, men ikke Radeon, siden selskapet ikke gir noen teknisk informasjon til utviklerne. En rekke Wi-Fi-drivere er imidlertid tilgjengelige.
FreeBSD støtter de store grafikkprodusentene så vel som Wi-Fi.
Som med mange moderne Linux-distroer, krever X svært lite, om noen, konfigurasjon for å kjøre på begge systemene. Siden de hovedsakelig er serverorienterte, vil de kjøre i konsollmodus som standard. Koble til Wi-Fi er også mer involvert, men kablede tilkoblinger vil vanligvis fungere rett ut av esken.
Pakkebehandling i FreeBSD og OpenBSD
Både OpenBSD og FreeBSD tilbyr pakkeadministrasjon for å forenkle programvareinstallasjonen, igjen lik moderne Linux-distros. På begge systemene kan du kompilere «porter» fra kilden, men har muligheten til å installere binære pakker raskt. Sistnevnte tilnærming er stadig mer vanlig i begge systemene.
OpenBSD bruker programmene pkg_add og pkg_info for å installere og søke etter pakker.
FreeBSDs pakkekommando kalles «pkg» og alle operasjonene utføres på ett program. Den siste tilnærmingen virker enklere.
Hva er sikrere? OpenBSD eller FreeBSD
Både OpenBSD og FreeBSD understreker deres forpliktelse til sikkerhet. FreeBSD er et mer generellt system, men FreeBSD er, som det åpenbart er åpenbart, obsessiv i sin tilnærming til koding og systemdesign. De som virkelig er bekymret, vil sannsynligvis velge det siste.
Popularitet
Selv om popularitet i seg selv ikke burde være den eneste faktoren ved valg av OS, vil det påvirke muligheten til å finne programvare og støtte. Mens OpenBSD har et rykte i åpen kildekode-fellesskapet for sin hengivenhet til sikkerhet og til og med en leken side med utgivelsestemaet, ser FreeBSD ut til å ha bredere støtte.
Det er vanskelig å måle hvor mye brukt begge systemene er i praksis, men FreeBSD har en høyere rangering enn OpenBSD på distrowatch.com fra september 2023, basert på treff på nettsidene deres.
Nå kan du bruke riktig BSD for riktig jobb
Å velge mellom OpenBSD eller FreeBSD kan være skremmende, men avgjørelsen vil sannsynligvis komme ned på hvor sikkert du vil at systemet ditt skal være. Hvis du vil ha et sikkert, tøft OS, er det beste alternativet OpenBSD. For et mer generelt BSD-system, gå med FreeBSD eller NetBSD.