Hackere og nettkriminelle blir mer sofistikerte i disse dager, noe som gjør det avgjørende at organisasjoner ligger i forkant av ondsinnede midler og sørger for den største sikkerheten.
Hovedmålet til nettkriminelle er å skaffe data, som sensitiv kunde- og forretningsinformasjon, for ondsinnede formål. Hackere bruker flere typer angrep, som skadelig programvare, phishing og DDoS, for å få tilgang til selskapets nettverk og kompromittere dataene.
Og de gjør dette gjennom angrepsvektorer, som inkluderer stjålet legitimasjon, virus, løsepengevare og mer.
Disse nettangrepene koster organisasjoner hundrevis av millioner. For eksempel antyder kostnadsrapporten for datainnbrudd for 2022 at den gjennomsnittlige globale datainnbruddskostnaden er rundt 4,35 millioner dollar, noe som gjør det viktig for organisasjoner å planlegge og redusere potensialet til disse angrepsvektorene.
I denne bloggen vil vi se nøyaktig hva angrepsvektorer betyr, eksempler og typer angrepsvektorer, hvordan de skiller seg fra en angrepsoverflate, og hvilke tiltak du kan ta for å minimere risikoen og potensialene til angrepsvektorer for å beholde organisasjonens nettverk trygt og sikkert.
Innholdsfortegnelse
Hva er en angrepsvektor i cybersikkerhet?
Angrepsvektorer, også referert til som trusselvektorer, er midlene eller veiene cyberangripere bruker for å få ulovlig tilgang og trenge gjennom nettverket, applikasjonen eller brukerkontoen for å utnytte nettverkssårbarheter.
Enkelt sagt er en angrepsvektor en rute nettkriminelle tar for å nå et mål (som en organisasjons nettverk) for å utføre et nettangrep.
Disse rutene og midlene kan inkludere svak ansattlegitimasjon, skadelig programvare, innsidetrusler osv.
Flere enheter er ansvarlige for å utnytte disse angrepsvektorene, inkludert ondsinnede hackere, konkurrenter, cyberspionasjegrupper og til og med frustrerte eller opprørte tidligere ansatte.
Uavhengig av enheten eller gruppen av individer, bruker de angrepsvektorene til å stjele bedriftens konfidensielle informasjon, presse penger fra de ansatte eller forstyrre virksomheten din fullstendig.
Derfor er det svært kritisk å redusere mengden og virkningen av angrepsvektorer på bedriftens nettverk, og du kan gjøre dette ved å redusere angrepsoverflaten.
Ofte forveksler individer angrepsvektorer og overflater med å være de samme, men de er tydelig forskjellige. La oss se hvordan.
Angrepsvektor vs. angrepsoverflate
Mens de to lagene ofte brukes om hverandre, er de ikke de samme.
En angrepsvektor gir hackere midler eller et inngangspunkt til målet eller bedriftens nettverk. En angrepsoverflate er området i et system eller en organisasjons nettverk som har blitt angrepet eller er utsatt for hacking.
Den utgjør alle tilgangspunkter, sikkerhetsrisikoer og inngangspunkter som avslører nettverket ditt og som en uautorisert enhet kan bruke for å gå inn i nettverket eller systemet.
Ansatte og deres enheter er en del av en organisasjons angrepsoverflate ettersom hackere kan kompromittere deres legitimasjon og sårbarheter, som uopprettet programvare, for å utnytte nettverket. Derfor består en angrepsoverflate av alle kjente og ukjente sårbarheter på tvers av systemene, nettverket og maskinvarekomponentene.
Jo mindre organisasjonsnettverkets angrepsflate er, desto lettere er det å beskytte nettverket.
Derfor bør det første og fremste skrittet mot å sikre cybersikkerhet for organisasjonen din være å minimere nettverkets angrepsoverflate ved hjelp av avanserte sikkerhetsløsninger, som Zero Trust Security og Multi-Factor Authentication.
Hvordan fungerer angrepsvektorer?
Angrepsvektorer fungerer ved å utnytte sårbarheter og svakheter i et systems forsvar.
Generelt har hackere og nettkriminelle inngående kunnskap om de vanlige angrepsvektorene som finnes i nettverket. Derfor, for å finne en måte å målrette mot en av disse sikkerhetsvektorene, oppsøker hackere først sikkerhetshull med disse angrepsvektorene for å kompromittere og trenge gjennom dem.
Hackere kan finne disse sårbarhetene i et operativsystem (OS) eller dataprogramvare. Et sikkerhetssmutthull kan åpne seg av flere årsaker, som en feil eller feilkonfigurert sikkerhetskonfigurasjon eller en programmeringsfeil. Samtidig kan et sikkerhetsbrudd også skje på grunn av stjålet medarbeiderlegitimasjon.
Hackere skanner stadig bedrifters nettverk for å finne smutthull i sikkerheten og inngangspunkter til systemer, nettverk og applikasjoner. I noen tilfeller kan hackere også målrette mot interne ansatte og sårbare brukere som bevisst eller ubevisst deler kontoen sin eller IT-legitimasjonen, noe som muliggjør uautorisert nettverkstilgang.
Angrepsvektorer kan deles inn i to hovedtyper:
#1. Passive angrepsvektorer
Disse angrepsvektorutnyttelsene er forsøk fra hackere på å få tilgang til systemet eller overvåke det for åpne porter og sårbarheter for å samle detaljer om målet. Disse angrepene prøver å få tilgang til informasjonen uten å påvirke systemet eller endre dets data og ressurser, noe som gjør dem vanskelige å oppdage og identifisere.
I stedet for å skade organisasjonens nettverk eller system, truer disse angrepene dens data og konfidensialitet. Eksempler på passive angrep inkluderer phishing, typosquatting og sosial ingeniørbaserte angrep.
#2. Aktive angrepsvektorer
Den aktive angrepsvektoren utnytter forsøk på å endre en organisasjons system og forstyrre dens vanlige drift.
Dermed målretter og utnytter angriperne systemets sårbarheter, for eksempel skadelig programvare, løsepengeprogramvare, DDoS-angrep, man-i-midten-angrep, eller målretting mot svake brukerpassord og legitimasjon.
Men mens disse generaliserer angrepsvektortypene, er her likhetene i hvordan de fleste angrepsvektorene fungerer:
- Angriperen oppdager et potensielt mål.
- Angriperen samler inn informasjon om målet ved hjelp av phishing, social engineering, malware, automatisert sårbarhetsskanning og OPSEC.
- Angripere prøver å identifisere potensielle angrepsvektorer ved å bruke denne informasjonen for å lage verktøy for å utnytte dem.
- Ved å bruke disse verktøyene får angripere uautorisert og uautentisert tilgang til systemet eller nettverket for å installere ondsinnet kode eller stjele sensitiv informasjon.
- Angripere overvåker nettverket, stjeler konfidensiell data og informasjon, eller bruker dataressurser.
Vi kan bedre forstå angrepsvektorer og hvordan de fungerer ved å se på typene angrepsvektorer.
Hva er typene angrepsvektorer?
Nettverksbaserte angrepsvektorer
De nettverksbaserte angrepene kontrolleres og startes fra en annen ondsinnet enhet enn den i angrepet. De inkluderer DDoS-angrep, passordbaserte angrep som svak legitimasjon, DNS-spoofing, øktkapring og mann-i-midten-angrep.
#1. Denial of Distributed Services (DDoS)-angrep
DDoS-angrep er nettangrep der angriperen oversvømmer eller overbelaster et nettverk eller en server med internettrafikk ved å bruke massevis av roboter, og forsøker å forstyrre tjenesten for å gjøre den ubrukelig. Dette gjør det vanskelig for brukere og kunder å få tilgang til en bedrifts tjenester og kan også få nettsider til å krasje og gå ned.
Slik unngår du dem: Å redusere organisasjonens angrepsoverflate er en ideell måte å redusere DDoS-angrep på. Du kan gjøre dette ved å begrense direkte tilgang til systemer og applikasjoner og kontrollere tilgang gjennom Identity and Access Management (IAM)-systemer. Å bruke brannmurer for å filtrere og unngå skadelig trafikk og forsvarsverktøy som trafikkdifferensiering og regelmessig risikovurdering er en annen måte å forhindre DDoS-angrep på.
#2. Svak legitimasjon
Gjenbruk av passord eller svake passord og legitimasjon er inngangsporter for hackere og angripere for å få tilgang til og penetrere et nettverk.
Slik unngår du dem: Organisasjoner må utdanne sine ansatte om sikre passord og legitimasjon, investere i en enkelt pålogging eller en passordbehandler, og spore passordhygiene på tvers av hele bedriftsnettverket for å finne og oppdage høyrisikobrukere og deres enheter.
#3. DNS-spoofing
DNS-spoofing, eller DNS-forgiftning, er et nettangrep der angriperen målretter og ødelegger domenenavnsystemet (DNS) for å peke domenenavnet til en feil IP-adresse, og omdirigerer brukere til ondsinnede servere eller nettsteder hver gang de prøver å få tilgang til et nettsted.
Slik unngår du dem: Du må sette opp DNS Security Extensions (DNSSE) for å beskytte serverregistratoren din mot ekstern tukling. Du kan også forhindre DNS-spoofing ved å bruke programvare for automatisert patchadministrasjon for å bruke patcher på DNS-servere regelmessig og utføre grundig DNS-trafikkfiltrering.
#4. Mann-i-midten-angrep
Dette angrepet utnytter det offentlige Wi-Fi-nettverket til å avskjære trafikk, avlytte eller tukle med kommunikasjon mellom enheter.
Slik unngår du dem: Du kan forhindre MITM-angrep ved å utnytte et endepunktsikkerhetssystem, bruke et multifaktorautentiseringssystem og bruke robuste nettverkssikkerhetsløsninger som Zero Trust Security, som sikrer bedriftsnettverket ditt fra ondsinnede aktører.
Nettbaserte angrepsvektorer
De nettbaserte angrepene inkluderer cross-site scripting (XSS) og SQL-injeksjonsangrep. De lurer brukerne som bruker websystemer og tjenester som trusselvektoren.
#1. SQL-injeksjonsangrep
SQL-injeksjoner bruker ondsinnede SQL-spørringer for å eksponere serveren for konfidensielle og sensitive data og informasjon den ellers ikke ville gjort. Vellykkede SQL-injeksjonsangrep kan få hackere til å endre data, forfalske identitet eller ødelegge dataene, noe som gjør dem utilgjengelige.
Slik unngår du dem: Du kan forhindre SQL-injeksjoner ved å bruke tredjepartsautentisering, passordhashing, brannmur for nettapplikasjoner, ved å bruke oppdatert programvare og sikre regelmessig programvareoppdatering, og kontinuerlig overvåke SQL-setninger og databaser.
#2. Cross-Site Scripting (XSS)
XSS-angrep innebærer at angriperen injiserer ondsinnet kode på et pålitelig nettsted, påvirker besøkende og ikke angriper selve nettstedet. Dette lar hackere få tilgang til nettleserens lagrede poster på grunn av utførelse av uønsket kode og avsløre uønsket informasjon.
Slik unngår du dem: Den beste måten å forhindre XSS-angrep på er ved å kode og rense brukerinndataene, holde programvaren oppdatert, skanne etter sårbarheter og implementere en sikkerhetspolicy for innhold.
Fysiske angrepsvektorer
Fysiske angrep er cybersikkerhetsangrep som påvirker nettstedets drift og fysiske miljø eller skader eiendom. De inkluderer zero-day angrep eller uoppdaterte applikasjoner eller programvare, svak kryptering, feilkonfigurasjon, datainjeksjoner, brute force-angrep, etc.
#1. Zero-Day Attacks (ikke-patchede applikasjoner)
Zero-day-angrep retter seg mot cybersikkerhetssårbarhet som ikke har blitt offentliggjort eller som ingen leter etter.
Slik unngår du dem: Du kan forhindre nulldagsangrep ved å bruke trusselinformasjonsplattformer, trusselforebyggende motorer, DNA-malwareanalyse, trusselemulering og utvinning, og CPU-nivåinspeksjon.
#2. Svak kryptering
Datakryptering beskytter konfidensialiteten til digitale data og skjuler meldingens sanne betydning. Vanlige datakrypteringsmetoder inkluderer DNSSEC- og SSL-sertifikater. Manglende eller svak kryptering eksponerer dataene for uautoriserte og ondsinnede parter.
Slik unngår du dem: Du kan sikre den svake krypteringstrusselvektoren ved å bruke sterke krypteringsmetoder, som Rivest-Shamir-Adleman (RSA) og Advanced Encryption Standard (AES), og sørge for at alle protokollene er sikre.
#3. Feilkonfigurasjon
En feil i systemkonfigurasjonen, eller hvis applikasjonens eller oppsettserverens konfigurasjon ikke er deaktivert, kan føre til datainnbrudd. Samtidig gjør bruk av standard brukernavn og passord det også enklere for hackere å få tilgang til og utnytte systemet og finne de skjulte feilene.
Slik unngår du dem: Det er avgjørende å automatisere konfigurasjonsadministrasjon for å forhindre konfigurasjonsdrift, overvåke applikasjonens innstillinger og sammenligne dem med beste praksis – avsløre trusler for feilkonfigurerte enheter.
#4. Brute Force angrep
Brute force-angrep er prøve-og-feil-baserte cyberangrep der angrep prøver å få tilgang til organisasjonens nettverk på ulike måter, som målretting mot svak kryptering, sending av infiserte e-poster som inneholder skadelig programvare, eller phishing-e-poster til ett angrep fungerer.
Slik unngår du dem: Du må bruke sterke passord, bruke MFA-løsninger, begrense påloggingsforsøk, bruke brannmur for nettapplikasjoner, bruke CAPTCHA og overvåke IP-adresser for å forhindre brute force-angrep.
Malware-angrep
Skadelig programvare eller skadelig programvare er utviklet for å forstyrre systemer, redusere hastigheten på datamaskiner, forårsake feil eller spre virus i systemene. De inkluderer flere angrep, inkludert spyware, løsepengeprogramvare, virus og trojanere.
Slik unngår du dem: Sikkerhet mot skadelig programvare krever at selskaper bruker teknologier som brannmurer, sandboxing, anti-malware og antivirusprogramvare.
Phishing-angrep
Phishing er en mye brukt angrepsvektor som vokste med 61 % i 2022.
Kilde: cipsec.eu
Den er avhengig av sosial ingeniør-taktikk for å manipulere brukere til å klikke på ondsinnede URL-er, laste ned ondsinnede filer eller avsløre sensitiv informasjon for å stjele økonomiske detaljer, skaffe legitimasjon eller starte løsepengevareangrep.
Slik unngår du dem: Implementering av MFA, bruk av spamfiltre, sikring av regelmessige programvareoppdateringer og oppdateringer, og blokkering av ondsinnede nettsteder er noen måter å beskytte bedriften din mot phishing-angrep.
Insidertrusler
Ondsinnede innsidere, som ulykkelige ansatte, er blant de største sikkerhetstruslene – de prøver å få tilgang til selskapets sensitive data for å misbruke dem eller tilby uautorisert tilgang til eksterne parter.
Slik unngår du dem: Å overvåke nettverkstilgang for ansatte for uvanlige aktiviteter eller at de prøver å få tilgang til filer de vanligvis ikke ville, er et tegn på unormal brukeraktivitet og kan hjelpe deg med å forhindre en innsiderisiko.
Hvordan beskytte organisasjonen din mot angrepsvektorer?
Angripere kan infiltrere selskapets nettverk og kompromittere dataene på flere måter. Derfor må organisasjoner implementere de nyeste sikkerhetsteknikkene og robuste retningslinjer for å sikre nettverkssikkerhet mot ondsinnede angrep.
Her er noen måter organisasjoner kan beskytte nettverket mot angrepsvektorer på:
- Bruk sterke passord og implementer sterke autentiseringsløsninger, som MFA, for å legge til et ekstra sikkerhetslag.
- Gjennomfør regelmessige revisjoner og IT-sårbarhetstesting for å oppdage smutthull og oppdatere sikkerhetspolicyer.
- Installer sikkerhetsovervåking og rapporteringsverktøy som varsler deg om uautorisert tilgang.
- Utfør penetrasjonstester for å identifisere og teste sikkerhetssårbarheter.
- Installer programvare- og maskinvareoppdateringer umiddelbart og bruk en automatisert løsning.
- Bruk krypteringsteknologier, som AES, for å aktivere datakryptering på bærbare enheter og redusere risikoen for kompromittering av data.
- Gi omfattende IT-sikkerhetsopplæring til alle dine ansatte – gjør dem oppmerksomme på de beste sikkerhetspraksisene.
- Bruk robuste tilgangskontrollprotokoller og segmenter nettverket ditt – noe som gjør det vanskelig for hackere å komme inn i kjernen av bedriftens nettverk.
Siste ord
Angripere utnytter angrepsvektorer, som ansattes legitimasjon og dårlig kryptering, for å kompromittere et selskaps nettverk og bryte dataene. Derfor er det svært viktig å redusere virkningen av disse vektorene for å forhindre cybersikkerhetsrisiko.
Det menneskelige elementet (som inkluderer feil, misbruk og sosiale angrep) som spiller en enorm rolle i stjålne legitimasjon og phishing-angrep er en vanlig trusselvektor – grunnårsaken til omtrent 82 % av datainnbruddene i 2022.
Dermed hjelper denne bloggen deg med å forstå angrepsvektorer og måter å minimere deres påvirkning. Så bruk denne bloggen til å implementere de beste sikkerhetspraksisene for å sikre bedriftens fremtid og forhindre økonomisk tap.
Deretter, sjekk ut de viktigste nettverkssårbarhetene du bør passe på.