Kryptovalutaer er ofte omgitt av et eget vokabular som kan virke fremmed. Men med denne enkle guiden trenger du ikke å lete i jungelen av definisjoner.
Den digitale valutaens verden kan være forvirrende for nykommere. Selv eksperter vil nok innrømme at deres første tid i krypto-universet var en utfordring.
La oss se på noen grunnleggende konsepter som kan hjelpe deg i gang med din kryptoreise.
La oss begynne uten videre.
Blokkjede
Blokkjeder er digitale, distribuerte databaser som registrerer hver transaksjon i et bestemt nettverk. Teknologien bak blokkjeder er fundamentet for kryptovalutaer, og det finnes mange blokkjeder knyttet til ulike prosjekter.
Kryptovaluta er bare én anvendelse av blokkjedeteknologi. Det finnes et utall andre bruksområder som kan dra nytte av blokkjedenes uforanderlighet og åpenhet.
Kryptovaluta
Kryptovaluta, eller krypto, er digitale penger. Den mest kjente og eldste er Bitcoin. Men det finnes tusenvis av ulike kryptovalutaer, hver med forskjellig verdi og begrensninger på hvor mange som finnes.
Det er særlig knappheten på kryptovalutaer som bidrar til at prisene kan øke, sammen med andre faktorer som aksept i markedet.
Kryptovalutaer blir ofte fremhevet som alternativer til tradisjonelle valutaer. Men den begrensede praktiske bruken gjør dem ofte mer egnet som investeringsobjekter. Verdien deres baseres ikke på noe konkret, men på offentlig spekulasjon.
Gruvedrift (og staking)
Tradisjonelle valutaer reguleres av sentraliserte organer som myndigheter. I kryptoverdenen er det gruvearbeidere og stakere som har denne rollen. De validerer transaksjoner på de respektive blokkjedene.
Denne aktiviteten krever betydelige investeringer i maskinvare, programvare og fagkunnskap. Det er altså ikke en enkel vei å gå.
Men de som lykkes kan høste gode belønninger, som oftest i form av den kryptovalutaen de utvinner eller satser.
Altcoin
Altcoin er en forkortelse for Alternative Coin. Begrepet brukes om alle andre kryptovalutaer enn Bitcoin. Det viser tydelig at ingen annen valuta er like viktig som den første.
Per nå er dette ikke helt feil. Målt etter markedsverdi er Bitcoin større enn de ni neste største valutaene til sammen.
Noen går imidlertid så langt som å kalle alle andre mynter for «shitcoins», en nedsettende variant av Altcoins.
Bitcoin-maksimalist
Bitcoin-maksimalister er overbevist om at Bitcoin er overlegen alle andre kryptovalutaer. De er i mot at det lages nye kryptovalutaer, og hevder at Bitcoin er nøkkelen til desentralisert finans.
De argumenterer med at lengden på et blokkjedenettverk er den viktigste faktoren, og her vinner Bitcoin over alle andre.
Andre kryptovalutaer har likevel oppstått for å løse problemer i Bitcoin-nettverket, som det store karbonavtrykket fra Bitcoin-gruvedrift. Data fra 2021 viser at Bitcoin-nettverket slipper ut 37 megatonn karbondioksid i atmosfæren årlig, like mye som hele New Zealand.
Fremtiden vil vise om Bitcoin-maksimalisme vinner frem, og om Bitcoin faktisk klarer å gjøre andre kryptovalutaer irrelevante og blir fremtiden for alle desentraliserte transaksjoner.
BTFD
En stor ulempe med krypto er den høye volatiliteten. Verdien svinger mye, noe som fører til store opp- og nedturer.
BTFD, eller Buy The F##king Dip, er en strategi som brukes av utrygge krypto-investorer. Det innebærer å kjøpe mer krypto hver gang prisen faller, med et håp om å få en større fortjeneste når prisen stiger igjen.
Desentraliserte applikasjoner (DApps)
DApps er som vanlige applikasjoner, men de er desentraliserte og ikke underlagt sentral kontroll. De bruker blokkjedeteknologi for å fungere og lagre data.
En vanlig bruker vil kanskje ikke merke noen stor forskjell i brukergrensesnittet. Det er den underliggende koden som er åpen for brukerne. I tillegg styres de av smarte kontrakter, og endringer i applikasjonsprotokollene krever at brukerne er enige.
Et eksempel er Decentraland, en DApp som er et metavers for utforsking av virtuelle verdener.
Desentralisert finans (DeFi)
DeFi er et forsøk på å erstatte dagens sentraliserte finanssystem.
Uten mellomledd vil brukerne ha kontroll over sine egne midler, og de kan bruke dem som de selv ønsker, uten store transaksjonsgebyrer og lange behandlingstider.
Det eliminerer også behovet for godkjenning fra banker eller myndigheter. Med blokkjeden som drivkraft vil alle transaksjoner være permanente, og DeFi-tjenestene er tilgjengelige med bare en internettforbindelse.
DeFi krever heller ikke at du oppgir personlig informasjon. Den enkleste og eldste DeFi-applikasjonen er Bitcoin. Den lar deg kontrollere dine egne midler, og du blir den eneste autoriteten, uten mellomledd.
Digital Fiat (aka CBDC)
Central Bank Digital Currency (CBDC), eller Digital Fiat, er digitale versjoner av statlig støttede valutaer.
Konseptet er å ha et alternativt finanssystem uten ulempene som kryptovalutaer medfører. De kan oppbevares på offentlige eller private blokkjeder. Alternativt kan CBDC dra nytte av sikkerheten i offentlige blokkjeder og kontrollen i private blokkjeder ved å benytte hybridløsninger.
Hovedforskjellen mellom krypto og digital fiat vil fortsatt være volatiliteten og brukervennligheten. Mens Bitcoin (og andre kryptovalutaer) høres futuristisk ut, er de ikke ennå i bruk som vanlige betalingsmidler.
Den faktiske anvendelsen av CBDC i stor skala er ennå ikke realisert noe sted. Det finnes også en mistanke om at det kan oppstå problemer som nettkriminalitet.
Gaffel
Gaffel er oppgraderinger av blokkjedeprotokoller. De kan være milde (myk gaffel) og fortsatt være bakoverkompatible. Eller de nye reglene kan være strenge og føre til en hard gaffel, som deler nettverket fra det punktet og utover.
For eksempel ble bitcoin-miljøet delt om grensen for blokkstørrelse, som grovt sett er relatert til hastigheten på transaksjonsbekreftelse. Dette resulterte i en hard gaffel, som førte til at Bitcoin Cash ble opprettet i august 2017. Blokkstørrelsen ble økt til 8MB fra den opprinnelige 1MB.
Derimot var SegWit en myk bitcoin-gaffel som tillot raskere transaksjonsverifisering, mens den opprinnelige blokkstørrelsen ble beholdt. Dette førte ikke til en ny kjede.
Men etter en tid var Bitcoin-miljøet uenige igjen. Noen utviklere ønsket å redusere vanskeligheten med gruvedrift for å motvirke bruken av skreddersydd maskinvare som ASIC-gruvearbeidere. Dette resulterte i Bitcoin Gold, som endret algoritmen for hashing for å gjøre det lettere for vanlige brukere å bruke vanlige grafikkort til gruvedrift.
Genesis-blokk
Genesis-blokken er den aller første blokken i et blokkjedenettverk. Den kalles også blokk 0, og er den eneste blokken i hele nettverket som ikke refererer til en tidligere blokk.
Den opprettes av utvikleren uten et desentralisert nettverk.
Halvering
Halvering er en periodisk reduksjon i belønningen for gruvedrift.
For eksempel halveres belønningene for bitcoin-gruvedrift etter 210 000 blokker. I 2009 var belønningen for å utvinne en blokk 50 BTC. Etter tre halveringer er den nå 6,25 BTC. Neste halvering er planlagt i 2024, og da vil verdien reduseres til 3,125 BTC.
Hensikten med halvering er å øke verdien av en mynt ved å skape en kunstig deflasjon.
Hash rate
Hash rate viser hvor god en gruvearbeider er til å lage nye blokker.
Kravene til hash rate justeres i forhold til tilgjengeligheten av datakraft. Hvis det er få gruvearbeidere med lav datakraft i et nettverk, reduseres vanskelighetsgraden for å kunne fortsette å legge til blokker i samme tempo. På samme måte krever en høy vanskelighetsgrad en større hash rate for å legge til en blokk på samme tid.
Tiden varierer mellom de ulike nettverkene. Bitcoin legger for eksempel til en blokk hvert 10. minutt, mens Litecoin gjør det hvert 2,5 minutt.
En høyere vanskelighetsgrad i nettverket betyr også et mer robust nettverk, noe som gjør det vanskeligere for de med onde hensikter å oppføre seg dårlig. Hash rate angis i antall beregninger som utføres per sekund, for eksempel betyr 5 Th/s fem billioner beregninger per sekund.
HODL
HODL er en feilstaving av HOLD, og det er ikke et akronym. Det betyr rett og slett å holde på kryptovalutaen og unngå å selge når prisene begynner å falle.
Noen bruker HODL når de egentlig mener Hold On for Dear Life, noe som teknisk sett gjør det til et akronym.
Begrepet oppsto 18. desember 2013 på bitcointalk-forumet. En entusiastisk investor med navnet «GameKyuubi» kalte kommentaren sin JEG HOLDER.
Med HODL prøvde brukeren å skille mellom de som er nervøse og selger ved de første tegnene på nedgang, og de smarte som klarer å vurdere markedet riktig. I midten ligger den vanlige traderen som bare HODLer.
Etter dette ble det det mest kjente memet i kryptouniverset og et mantra for krypto-investorer. De bare HODLer under nedturer i håp om at kryptovalutaen vil nå nye høyder.
Initial Coin Offering (ICO)
ICO er en måte å finansiere nye kryptovalutaer, og ligner på Initial Public Offering (IPO), men er ikke regulert.
Under en ICO tilbyr et krypto-selskap de første tokenene sine til en introduksjonspris, og beskriver hvordan man kan kjøpe dem. Vanligvis innebærer det å sende tradisjonell valuta eller annen krypto til selskapets lommebok, og motta den nye tokenen i din egen krypto-lommebok.
Mangelen på regulering gjør ICO til et risikabelt forslag. Det største svindel-eksempelet (Bitconnect) til dags dato er på 3,45 milliarder dollar.
Non-Fungible Tokens (NFT-er)
NFT-er er unike digitale tokens som indikerer eierskap til eiendeler, både ekte og virtuelle, på blokkjeden.
Man kan for eksempel lage en NFT av Barack Obamas første tale. Andre kan lage kopier og distribuere dem, men NFTen som representerer eierskapet til den opprinnelige talen vil ha større verdi enn kopiene.
På samme måte kan det finnes en NFT for en vintage-gjenstand som selges. Det sørger for å dokumentere historikken til eiendelen når den skifter eier.
Eiendom kan også gjøres om til NFT-er for å spore eierhistorikken og unngå svindel.
Pumpe og dump
Pump-and-Dump (også kalt Rug Pull) er en planlagt måte å bruke influensere i sosiale medier for å lure folk til å PUMPE opp verdien av krypto (eller aksjer). Svindlerne DUMPer umiddelbart etterpå for å tjene penger på prisene.
Dette fører til at de med onde hensikter og influensere tjener penger, mens de vanlige investorene taper sine.
Et klassisk eksempel er EthereumMax-svindelen, som ble promotert av Kim Kardashian og Floyd Mayweather. Kampanjene i sosiale medier førte til en plutselig økning i prisen, som så falt og førte til at investorene tapte 97 % av pengene sine.
Rekt
Rekt er slang for ordet Wrecked. Det beskriver en investering som har gått helt galt, slik at personen bak den er «wrecked» eller Rekt.
Frøsetning
En frøsetning (også kalt gjenopprettingssetning, mnemonisk setning eller reservefrase) er en tilfeldig sekvens på 12 eller 24 ord som genereres av en datamaskin. Den brukes til å gjenopprette en krypto-lommebok.
Et eksempel på en 12-ords frøsetning:
pelikan storfe skrive garasje vogn flamme hobby gjett adresse leir hvete vær
Alle kan i teorien lage slike setninger, men det anbefales ikke å gjøre det manuelt. Bare maskinlagde setninger har den nødvendige tilfeldigheten som gjør dem egnet for sikkerhetstiltak.
Du bør holde dem hemmelige, for den som har tilgang til din frøsetning har i praksis kontroll over lommeboken din og pengene der.
Stablecoin
Stablecoins er stabile kryptovalutaer som som oftest er basert på virkelige, fysiske eiendeler som tradisjonelle valutaer, edle metaller, osv. Noen er også støttet av andre kryptovalutaer (f.eks. Dai) eller dataalgoritmer (f.eks. LUNA) for å opprettholde en stabil priskurve over tid.
Når det gjelder stablecoins som er knyttet til krypto, holdes en enorm mengde kryptoreserver som sikkerhet for å utstede et mindre antall stablecoins for å unngå svingninger i prisen.
Algoritmiske stablecoins (også kjent som usikrede stablecoins) administreres av smarte kontrakter. Disse styrer tilgangen for å opprettholde stabiliteten i den underliggende eiendelen.
Kryptohval
En kryptohval (eller bare hval) er en enhet som er stor nok til å påvirke markedet med sine ensidige kjøp eller salg.
De er som oftest de største eierne av kryptovaluta, og kan skape problemer som lav likviditet og prisendringer for de små investorene.
Konklusjon
Dette var vårt forsøk på å forklare noen av de mest brukte kryptobegrepene for nybegynnere.
Det finnes selvfølgelig mye mer å lære om krypto enn det som er dekket i denne artikkelen. Men vi håper disse grunnleggende begrepene vil være et godt utgangspunkt for din kryptoreise.