Kryptostaking er et felt for de som er eventyrlystne og har god kunnskap om kryptovaluta. Selv om prosessen i seg selv kan virke enkel, kan den bli teknisk krevende hvis du velger å gjøre det på egen hånd.
Kort sagt innebærer staking å låse en viss mengde kryptovaluta, utføre beregningsarbeid, og til gjengjeld motta stakingsbelønninger.
Men vil dette være tilstrekkelig?
Så, hold deg fast mens vi dykker inn i dette med de viktigste punktene…
Hva er Kryptostaking?
Kryptostaking innebærer å låse kryptovalutaer i et spesifikt blokkjedenettverk for å oppnå stakingsbelønninger. Du kan velge å stake individuelt, eller via kryptobørser eller stakingspooler.
La oss ta et skritt tilbake og se nærmere på konsensusprotokollene.
Det finnes mange ulike varianter, men de to mest fremtredende er Proof-of-Work (PoW), som benyttes av kjente blokkjeder som Bitcoin, og Proof-of-Stake (PoS), som Ethereum planlegger å gå over til.
PoW involverer kryptogruvedrift. I korte trekk betyr dette at gruvearbeidere forsøker å løse kryptohashen samtidig. Den første som klarer dette, som regel den med mest datakraft, vinner gruvebelønningen. De andre ender opp med en høy strømregning.
Dette har sentralisert gruvedriften til store selskaper med enorme gruveanlegg. I tillegg var energiforbruket såpass stort at miljøforkjempere gikk til kamp mot det.
Dermed kom Proof-of-Stake som en potensiell løsning. Denne konsensusmekanismen tildeler transaksjonsbekreftelse til validatorer.
En enkelt validator velges i henhold til ulike kriterier som stakingsbeløp, investeringsperiode, og lignende. Noen nettverk legger også tilfeldighet for å desentralisere utvalget.
Validatoren bidrar med sin beregningskraft for å verifisere transaksjonene og oppnå belønninger. De får også stemmerett angående fremtidige nettverksprotokoller.
Hvert nettverk stiller spesifikke minimumskrav til validatorer.
I tillegg til visse systemkrav, kan de kreve en minimumsinnsats i det aktuelle blokkjedenettverket. For eksempel kreves minst 32 ETH for å drive en full valideringsnode på Ethereum. Eller en 16-kjerners CPU med 256 GB RAM for solo-validering på Solana-nettverket.
Som en konklusjon innebærer solo-validering en høyere grad av risiko, investering og teknisk innsikt, som jeg mener faller utenfor rammen av denne artikkelen.
Les denne interessante blogginnlegget om hvordan en ansatt hos ConsenSys ble en full validator på Ethereum 2.0.
De følgende avsnittene fokuserer hovedsakelig på et mer tilgjengelig alternativ: kryptostaking i pooler.
Hvordan fungerer Kryptostaking (i pooler)?
Kryptostakingspooler driftes av kryptobørser som Coinbase eller Binance. Det finnes også noen tredjeparts stakingspooler, på samme måte som med kryptogruveplattformer.
Kilde: Solana
Disse håndterer kompliserte programvareoppsett og maskinvarekrav.
For å delta i pool staking må du eie en viss mengde kryptovaluta (spesifikk for poolen) og være villig til å låse den for en bestemt periode. Låseperioden vil variere avhengig av kryptonettverket eller børsen.
Dette innebærer at den stakede summen ikke kan tas ut før kontrakten utløper, uansett hvor lukrativ prisoppgang du observerer i markedet.
Kilde: Kraken
Stakingsbelønninger kommer i form av årlig avkastning, som vanligvis oppgis på forhånd. Noen børser, som Kraken, utbetaler oftere, i dette tilfellet to ganger i uken.
Etter å ha koblet en kryptolommebok til stakingsplattformen, kan man sette inn kryptovaluta med noen få klikk i stakingspoolene. Belønninger vil bli utbetalt etter låseperioden, som regel i samme kryptovaluta som ble satset.
Kort oppsummert består kryptostaking av:
- Opprettelse av en kryptolommebok
- Kjøp (eller bytte) av stakingskryptovaluta
- Kobling av lommebok til stakingsbørs eller -pool
- Bekreftelse av staking
Og nå, spørsmålet som mange stiller:
Fordeler og Ulemper ved Kryptostaking
Ettersom kryptovaluta fortsatt ikke er allment akseptert som betalingsmiddel, er det i hovedsak investeringer i potensielle fremtidige muligheter.
Den største fordelen med staking er å tjene penger på kryptovalutaer som ellers bare ville samlet støv (med unntak av Metaverse Crypto Coins i denne omgang).
Du tjener stakingsbelønninger. Disse belønningene betales ofte i den stakede kryptovalutaen. Noen plattformer tilbyr imidlertid belønninger i andre valutaer.
I tillegg til de økonomiske gevinstene, får du også glede av å støtte prosjektet. Som nevnt tidligere vil du også ha noe å si i nettverksbeslutningene, basert på din andel.
Men hold deg fast for risikoen.
For det første kan du ikke ta ut og selge kryptovalutaen når du ser at kursen når høyden. Du er låst til perioden, og kryptovalutaen du satset kan synke i verdi i løpet av kontraktsperioden.
Staking øker altså risikoen knyttet til allerede volatile kryptovalutaer.
Ved å satse via børser eller stakingspooler, er du også avhengig av mellommenn, noe som strider mot et av blokkjedeteknologiens hovedprinsipper – tillitsløshet.
Staking av en kryptovaluta med lav markedsverdi kan føre til en likviditetskrise når du prøver å ta ut gevinstene.
Og til slutt, et angrep på stakingspoolen eller børsen kan føre til tap av alle dine investeringer, med liten eller ingen mulighet for å få dem tilbake.
Konklusjon
Kryptostaking er risikabelt.
Og det blir dumt å gjøre det hvis du ikke er sikker på det underliggende kryptoprosjektet.
Hver dag starter nye prosjekter med lovende utsikter, men 92 % mislykkes, med en gjennomsnittlig levetid på kun 1,22 år.
Det er imidlertid noen få som lykkes og gir investorene enestående avkastning.
Det finnes også tryggere alternativer hvis du er interessert i å tjene gratis kryptovaluta.