Null-dagers sårbarhet, utnyttelse og angrep forklart

Ettersom cybersikkerhetstiltakene fortsetter å bli bedre, men på den andre enden, blir cyberkriminalitet også mer sofistikert. I dag stjeler cyberhackere data uten at brukerne vet det. Et slikt angrep er Zero-Day-angrepet.

Denne artikkelen vil dykke inn i Zero-day-sårbarheter og utnyttelser, hvordan de fungerer, og hvordan man oppdager og forhindrer slike angrep.

Hva er Zero-Day sårbarhet, utnyttelse og angrep?

Nulldagssårbarhet: En sikkerhetsfeil i dataprogramvare eller et system funnet av en cyberangriper, men ukjent for utvikleren og programvareleverandøren, er en nulldagerssårbarhet.
Det er umulig å dempe denne skjulte sikkerhetsfeilen, siden ingen vet om den, selv etter lanseringen. Det tar måneder eller et år å forstå og fikse sårbarheten.

Begrepet «Zero-Day» er gitt til dette angrepet fordi det var null dager for programvareutvikleren å fikse denne sikkerhetsfeilen.

Zero-day Exploit: På den annen side er en zero-day utnyttelse et stykke kode som kan installere skadelig programvare eller spyd-phishing for å få uautorisert tilgang til et system.

Zero-day Attack: Cyberangripere slipper en kjent utnyttelse på en utvikleres datamaskin, nettverk eller programvaresystem i et zero-day angrep. Dette angrepet kan være svært skadelig siden det ikke var kjente forsvar for å beskytte det under oppskytningen.

Men hva er farene ved zero-day angrep og motivene? Les videre for å finne ut!

Hvorfor er Zero-Day Attacks farlige?

Nulldagsangrep sniker seg inn i cybersikkerhetslandskapet. Den største utfordringen med dette angrepet er mysteriet med Zero-day-utnyttelsen eller sikkerhetssårbarheten som er ukjent for utviklerne.

Noen ganger forblir denne sikkerhetsfeilen ukjent i flere måneder. Programvaren kan ikke fikse sårbarheten før han oppdager angrepet. Zero-day angrep er så dødelige at antivirusprogramvare ikke kan oppdage dem gjennom en signaturbasert skanning.

Brukeren eller organisasjonen lider et stort tap med dette angrepet. Mange nettkriminelle bruker Zero-day utnyttelser for å tjene penger ved hjelp av løsepengevare.

Ifølge nettstedet til sjekkpunkt gjorde angriperne 830 000 forsøk innen 72 timer da de fant Log4j-sårbarheten.

Motiver til Zero-Day Angripere

  • Datatyvere: Hovedmålet til nettangriperen er å søke økonomiske gevinster. De stjeler økonomiske detaljer og sensitive data som kontoutskrifter, UPI-koder osv.
  • Hackavist: Noen angripere retter seg mot offentlige anlegg av politiske eller sosiale årsaker. De kan lekke sensitive data eller ødelegge nettsteder.
  • Statssponsede angripere: I dag bruker regjeringen og nasjonalstatlige byråer nulldagers utnyttelser. De angriper vanligvis spionasje, cyberkrigføring eller etterretningsinnhenting.
  • White-Hat Hackere: White-Hat hackere har ikke ondsinnede hensikter. De bruker nulldagssårbarheter for å sjekke og ber programvareutviklerne om å fikse dem.
  • Vandalish angripere: Noen angripere utnytter sårbarheter for å skape kaos, skade systemer eller forstyrre tjenester for hevn eller spenning.
  • Svarte markedsførere: Cyberangripere kan selge nulldagssårbarheter og utnyttelser til høystbydende, inkludert nasjonalstater, kriminelle og selskaper.
  • Kriminelle nettverk: Få kriminelle organisasjoner bruker nulldagers angrep som narkotikasmugling, menneskesmugling og andre forbrytelser.

Selv om dette bare er noen få typer hackere, er det viktig å være oppmerksom på cybertrusler slik at det kan tas skritt for å forebygge og opprettholde bedre cybersikkerhet.

Hvordan skjer et Zero-Day Attack?

Angriperne retter seg mot offentlige avdelinger, maskinvare, programvare, IOT, store bedrifter og organisasjoner, sårbare systemer og annen kritisk infrastruktur.

La oss forstå hvordan zero-day-angrep fungerer.

Trinn I

Cyberangripere prøver å finne sikkerhetssårbarheter i noen velkjente applikasjoner, plattformer eller nettsteder. Denne sårbarheten kan være en hvilken som helst feil i programvaren, som kode med feil, manglende kryptering eller en ubeskyttet del av koden for å få uautorisert tilgang.

Trinn II

Angriperen oppdager sårbarheten i programvaren før utvikleren og programvareleverandøren. Han forstår sårbarheten og skaper en null-dagers utnyttelse. Angriperen bruker denne koden til å utføre angrep.

Zero-day-utnyttelsen kan være en kode med skadelig programvare som kan distribuere mer skadelig programvare etter installasjonen. Disse kodene er så farlige at de kan spre seg i systemet og skade dem.

Utnyttelseskoden kan også fungere som administrator eller utføre ondsinnede aktiviteter. På dette tidspunktet er utvikleren uvitende om sårbarheten. Angriperen kan også selge denne sårbarheten eller nulldagsutnyttelsen til det svarte markedet til en høyere pris.

Trinn III

Angriperen planlegger et målrettet eller masseangrep og distribuerer Zero-Day-utnyttelsen i henhold til hans intensjoner. Angriperen kan distribuere utnyttelsene til en målrettet person eller en stor gruppe gjennom masse phishing-e-post eller spyd-phishing.

Trinn IV

Offeret laster ned eller installerer skadelig programvare via phishing-e-post eller klikker på ondsinnede nettsteder. Denne skadelige programvaren påvirker nettleseren, operativsystemet eller applikasjoner og maskinvare.

Trinn V

Programvareleverandøren oppdager sikkerhetsfeilen enten ved testing eller av tredjepartskunder. Han informerer programvareutviklerteamet om feilen.
Programvareekspertene løser sårbarheten og slipper en oppdatering. Alle som oppdaterer programvaren i systemet deres er ikke lenger utsatt for sikkerhetsfeilen.

Typer systemsårbarheter i et Zero-Day Attack

Her er noen av sårbarhetene som nulldagsangripere retter seg mot:

  • Operativsystemfeil: Angriperne kan få dyp tilgang til et system ved å utnytte sårbarheter i operativsystemer, applikasjoner eller servere.
  • Nettlesere og plugins: Utnyttelse av nettlesere er en vanlig taktikk angripere bruker for å få fullstendig tilgang til et system og et prosjekt. Angriperne retter seg også mot nettplugins, nettleserutvidelser og nettleserplugins som Java og Adobe Flash.
  • Maskinvaresårbarheter: Noen nulldagsangripere målretter mot maskinvaresårbarheter som fastvare og brikkesett på et mobil- eller datasystem. Disse feilene kan være kompliserte å reparere, da de krever maskinvareoppdateringer.
  • Nettverksprotokoller: Angriperne utnytter sikkerhetssårbarheter i nettverksprotokoller eller nettverksenheter som rutere og svitsjer. Dette sikkerhetsproblemet kan forstyrre systemets nettverkstilkobling og tillate uautorisert tilgang.
  • Dataormer: Hackerne kan avskjære dataormer når de infiserer verten. Dette overraskende nulldagsangrepet av ormer kan være vanskelig å oppdage ettersom de sprer seg over hele internett, og skaper kaos.
  • Zero-Day Malware: Denne skadelige programvaren er ukjent og har ingen spesifikk antivirusprogramvare tilgjengelig for den. Angriperen kan distribuere denne skadelige programvaren gjennom ondsinnede nettsteder, e-poster og andre sårbare nettsteder og applikasjoner.
  • Andre sårbarheter: Disse sårbarhetene kan være ødelagte algoritmer, manglende datakryptering, sikkerhetsproblemer med passord, manglende autorisasjon, etc.

Hvordan identifisere nulldagsangrep

Vanligvis er nulldagsangrep vanskelig å oppdage av programvareeksperter og -leverandører. Når de identifiserer utnyttelsen, finner de detaljert informasjon om nulldagers utnyttelsen.

Her er noen måter å identifisere zero-day-angrep på.

  • Kodeanalyse: Kodeanalyse sjekker filens maskinkode for å oppdage mistenkelig aktivitet. Denne metoden har noen begrensninger. Det er fortsatt vanskelig å oppdage skadelig programvare eller feil hvis koden er kompleks.
  • Atferdsanalyse: Den uforklarlige økningen i trafikk, uvanlig filtilgang og uvanlige systemprosesser kan oppdage nulldagsangrep.
  • Intrusion detection systems (IDS): IDS-er kan oppdage ondsinnet aktivitet. De identifiserer også sårbarheter og kjente utnyttelser.
  • Sandboxing-teknikk: Sandboxing-teknikken isolerer appen fra resten av systemet. Det kan bidra til å forhindre at nulldagsangrep sprer seg til andre systemdeler.
  • Sårbarhetsskanning: Sårbarhetsskanning spiller også en viktig rolle for å oppdage nulldagsangrep. Den identifiserer, skanner, prioriterer, utbedrer og reduserer sårbarhetene.
  • Patch Management: Patch Management bruker patcher på sårbare systemer. Patchbehandling er vanligvis avhengig av sårbarhetshåndteringsskanning.

Hvordan forhindre nulldagsangrep

Zero-day angrepsforebygging er en av de mest utfordrende delene, siden sårbarhetene er ukjente for programvareutviklerne. Her er noen beste fremgangsmåter for å forhindre nulldagsangrep for bedrifter og organisasjoner.

  • Sikkerhetsprogram: Bygge et godt bevandret sikkerhetsprogram, vurdere typen virksomhet og risikoene, og skape et solid team.
  • Administrert sikkerhetstjenesteleverandør: Å finne en passende sikkerhetstjenesteleverandør kan overvåke virksomheter 24/7. De holder seg på vakt mot potensielle trusler som phishing og beskytter organisasjoner mot nettkriminalitet.
  • Installer en robust nettapp-brannmur: En robust brannmur skanner innkommende trafikk, ser etter trusler og blokkerer alle skadelige nettsteder.
  • Forbedre oppdateringsadministrasjon: Forbedrede oppdateringsadministrasjonsevner unngår nulldagsangrep. Det reduserer enkelt alle programvaresårbarheter.
  • Sårbarhetsstyring: Prioriter sårbarhetsstyringsprogrammet ettersom det utbedrer og reduserer alle sårbarhetene og reduserer den totale risikoen for programvareprosjektet.
  • Oppdater programvaren konsekvent: Regelmessig oppdatering av programvaren reduserer sannsynligheten for nulldagsangrep. Nettkriminelle har enorm kunnskap om en organisasjons sikkerhetsprogramvare. Derfor er det obligatorisk å oppdatere slik programvare regelmessig.
  • Hyppig testing: Når programvareutviklerne gjør hyppige simuleringer og tester, vil det hjelpe dem med å avklare hvor nulldagssårbarheten kan oppstå.
  • Utdan og gi verktøy til ansatte: Lær de ansatte om cyberangrep og sosial ingeniørkunst. Gi dem verktøy for å rapportere og oppdage phishing, lansere phishing-kampanjer og overvåke ondsinnede forsøk eller trusler.
  • Sikkerhetskopieringsplan: Ha alltid en sikkerhetskopiplan for gjenoppretting slik at organisasjonen ikke mister sensitive data.

Eksempler på Zero-Day Attacks

La oss se noen virkelige eksempler på zero-day angrep.

#1. Stuxnet

NSA og CIAs sikkerhetsteam oppdaget dette zero-day angrepet i 2010. Det er en ondsinnet dataorm. Stuxnet retter seg mot systemer for tilsynskontroll og datainnsamling (SCADA). Disse systemene skadet Irans atomprogram. Dette angrepet utnyttet flere nulldagssårbarheter i Windows for å dominere industrielle systemer og deres operasjoner.

#2. Hjerteblod

Hjerteblod er en zZero-day sårbarhet som påvirker et krypteringsbibliotek kalt OpenSSL. I 2014 tillot denne feilen angripere å stjele sensitive data fra nettsteder og tjenester som brukte den berørte versjonen av OpenSSL. Dette zero-day-angrepet fremhevet viktigheten av omgående å adressere sikkerhetssårbarheter og beskytte data mot angrep.

#3. Granatsjokk

Granatsjokk er en null-dagers sårbarhet som ble oppdaget i kommandolinjetolken Bash (Bourne-Again Shell) i september 2014. Dette zero-day angrepet tillot cyberangriperne å få uautorisert tilgang og utføre vilkårlige kommandoer.

#4. Adobe Flash Player

Hackerne oppdaget flere nulldagssårbarheter med Adobe Flash Player. I dette nulldagsangrepet brukte cyberaktørene ondsinnede flash-filer i e-postvedlegg eller nettsteder for å få full kontroll over systemene.

#5. Zoom

Angriperne fant en null-dagers sårbarhet i Zoom videokonferanseplattform i 2020. I dette nulldagsangrepet kunne angriperen få tilgang til brukerens system eksternt hvis brukeren brukte den eldre Windows-versjonen. Hackeren kunne kontrollere brukerens system og få tilgang til alle dataene hvis han målrettet en bestemt bruker.

#6. Apple IOS

Apples iOS ble offer for en null-dagers sårbarhet, og lot angripere eksternt kompromittere iPhones i 2020 og september 2023. Pegasus spyware utnyttet sårbarheter og målrettede IOS-enheter, ettersom mange fagfolk, journalister og offentlig ansatte bruker dem.

#7. Operasjon Aurora

Operasjon Aurora hadde som mål å angripe organisasjoner som inkluderte Google, Adobe Systems, Akamai Technologies, Rackspace, Juniper Network, Yahoo, Symantec og Morgan Stanley.

Google oppdaget dette angrepet i 2010, mens cyberangrepet begynte i midten av 2009 og fortsatte til slutten av året. Cyberaktøren utnyttet nulldagssårbarheten i Internet Explorer for å få tilgang til Google og andre selskaper.

#8. Twitter

I 2022, Twitter opplevde et datainnbrudd på grunn av et zero-day angrep. Angriperne fant en 5,4 millioner liste over kontoer som bruker en null-dagers sårbarhet på denne sosiale medieplattformen.

Hva skal du gjøre hvis du blir et offer for et nulldagers angrep?

  • Isoler de berørte systemene når angrepet er bekreftet.
  • Ta vare på digitale bevis som skjermbilder, rapporter eller annen informasjon for å undersøke.
  • Ta kontakt med sikkerhetsteamet ditt, som spesialiserer seg på å håndtere slike angrep, for å ta de nødvendige forholdsreglene.
  • Reduser sårbarheten ASAP med programvare- og sikkerhetsteamene. Gjenopprett også de berørte systemene og enhetene.
  • Analyser hvordan nulldagsangrepet skjedde og planlegg et sikkerhetsstyringsprogram for det.
  • Varsle interessenter, juridiske team og høyere myndigheter om angrepet.

Husk at det er viktig å vurdere å ta rettslige skritt hvis organisasjonen blir utsatt for et betydelig datainnbrudd.

Konklusjon

Zero-day angrep er en stor bekymring for cybersikkerhetslandskapet. Derfor er det utfordrende å oppdage og dempe dem. Det er nødvendig å følge beste praksis for å unngå disse farlige cybersikkerhetsangrepene.

I tillegg kan det å bygge et solid programvaresikkerhetsteam med sikkerhetsforskere og utviklere lappe nulldagssårbarheter.

Neste opp, den beste programvaren for overholdelse av nettsikkerhet for å holde seg sikker.