I takt med at tiltakene for datasikkerhet blir stadig mer avanserte, utvikler også nettkriminaliteten seg i en alarmerende retning. I dag er det vanlig at cyberkriminelle stjeler data uten at brukerne aner det. En type angrep som ofte benyttes er såkalte «zero-day-angrep».
Denne artikkelen vil gi en grundig innføring i zero-day-sårbarheter og utnyttelser, forklare hvordan de fungerer, og gi veiledning om hvordan man kan identifisere og forebygge slike angrep.
Hva er en Zero-Day sårbarhet, utnyttelse og angrep?
En nulldagssårbarhet er en sikkerhetsfeil i programvare eller et datasystem som oppdages av en cyberangriper, men som er ukjent for utviklerne og programvareleverandøren. Det er i praksis umulig å motvirke slike feil umiddelbart, da ingen er klar over dem – selv ikke etter lansering. Det kan ta måneder eller til og med et år å forstå og utbedre denne type sårbarheter.
Betegnelsen «zero-day» henviser til det faktum at programvareutvikleren har null dager til rådighet for å fikse sikkerhetsproblemet.
En zero-day-utnyttelse er en kodebit som brukes til å installere skadelig programvare eller drive med spyd-phishing for å få uautorisert tilgang til et system.
Et zero-day-angrep innebærer at cyberangripere bruker en kjent utnyttelse mot en utviklers datamaskin, nettverk eller programvaresystem. Angrepet kan være svært ødeleggende da det ikke finnes kjente forsvarsmekanismer på tidspunktet for angrepet.
Hvilke farer er forbundet med zero-day-angrep og hva er motivene bak dem? Det vil vi se nærmere på nå!
Hvorfor er Zero-Day-angrep farlige?
Zero-day-angrep utgjør en betydelig trussel i datasikkerhetslandskapet. Den største utfordringen er at sårbarheten eller utnyttelsen som benyttes er ukjent for utviklerne.
Denne sikkerhetsfeilen kan forholde seg skjult i flere måneder. Utviklerne kan ikke reparere sårbarheten før de oppdager angrepet. Zero-day-angrep er så alvorlige at tradisjonell antivirusprogramvare ikke kan oppdage dem gjennom signaturbaserte skanninger.
Både brukere og organisasjoner kan lide store tap som følge av disse angrepene. Mange kriminelle utnytter zero-day-utnyttelser til å tjene penger gjennom løsepengevare.
Ifølge Checkpoints nettside utførte angripere 830 000 forsøk innen 72 timer etter at Log4j-sårbarheten ble oppdaget.
Motiver for Zero-Day-angrep
- Datatyveri: Hovedmotivasjonen for mange cyberangripere er å oppnå økonomisk gevinst. De stjeler økonomisk informasjon og sensitive data som kontoutskrifter, UPI-koder, etc.
- Hacktivisme: Noen angripere retter seg mot offentlige systemer av politiske eller sosiale årsaker. De kan lekke sensitive data eller ødelegge nettsider.
- Statssponsede angrep: I dag er det vanlig at myndigheter og nasjonale etterretningstjenester bruker zero-day-utnyttelser. Målet er ofte spionasje, cyberkrigføring eller innhenting av etterretning.
- Etiske hackere: Etiske hackere har ikke ondsinnede hensikter. De bruker zero-day-sårbarheter for å teste systemer og informere programvareutviklere om svakhetene slik at de kan utbedres.
- Hærverksangrep: Enkelte angripere utnytter sårbarheter for å skape kaos, skade systemer eller forstyrre tjenester, enten av hevn eller for spenningens skyld.
- Svart marked: Cyberkriminelle kan selge zero-day-sårbarheter og utnyttelser til høystbydende, deriblant nasjoner, kriminelle og bedrifter.
- Kriminelle nettverk: Enkelte kriminelle organisasjoner bruker zero-day-angrep i forbindelse med narkotikasmugling, menneskehandel og annen kriminell aktivitet.
Dette er bare noen få eksempler på hackere. Det er avgjørende å være oppmerksom på truslene slik at man kan forebygge angrep og opprettholde god datasikkerhet.
Hvordan skjer et Zero-Day-angrep?
Angriperne retter seg mot offentlige virksomheter, maskinvare, programvare, IoT-enheter, store bedrifter og organisasjoner, sårbare systemer og annen kritisk infrastruktur.
La oss se nærmere på hvordan et zero-day-angrep fungerer.
Trinn I
Cyberkriminelle prøver å identifisere sikkerhetssårbarheter i kjente applikasjoner, plattformer eller nettsider. Denne sårbarheten kan være en feil i koden, manglende kryptering eller en ubeskyttet del av koden som gir uautorisert tilgang.
Trinn II
Angriperen oppdager sårbarheten i programvaren før utvikleren og programvareleverandøren. De forstår sårbarheten og utvikler en zero-day-utnyttelse som brukes til å utføre angrepet.
En zero-day-utnyttelse kan være en kode med skadelig programvare som kan spre seg og infisere andre deler av systemet. Slik kode er svært farlig.
Utnyttelseskoden kan også gi angriperen administratorrettigheter eller tillate dem å utføre ondsinnet aktivitet. På dette tidspunktet er utvikleren uvitende om sårbarheten. Angriperen kan også selge sårbarheten eller zero-day-utnyttelsen på det svarte markedet til en høy pris.
Trinn III
Angriperen planlegger et målrettet eller masseangrep og distribuerer zero-day-utnyttelsen basert på sine intensjoner. Utnyttelsen kan spres via phishing-e-poster eller spyd-phishing til enkeltpersoner eller store grupper.
Trinn IV
Offeret laster ned eller installerer skadelig programvare via phishing-e-post eller ved å klikke på ondsinnede lenker. Programvaren infiserer nettleseren, operativsystemet, applikasjoner eller maskinvare.
Trinn V
Programvareleverandøren oppdager sikkerhetsfeilen enten ved testing eller ved hjelp av tredjeparter. Programvareutviklingsteamet blir informert om feilen.
Programvareekspertene retter sårbarheten og lanserer en oppdatering. De som oppdaterer programvaren vil ikke lenger være sårbare for sikkerhetsproblemet.
Typer systemsårbarheter i et Zero-Day-angrep
Her er noen av sårbarhetene som zero-day-angripere kan utnytte:
- Operativsystemfeil: Angriperne kan få dyp tilgang til et system ved å utnytte feil i operativsystemer, applikasjoner eller servere.
- Nettlesere og plugins: Utnyttelse av nettlesere er en vanlig taktikk som brukes for å få fullstendig tilgang til et system. Angriperne retter seg også mot nettleserutvidelser og plugins som Java og Adobe Flash.
- Maskinvaresårbarheter: Enkelte zero-day-angripere retter seg mot feil i fastvare og brikkesett på mobile enheter eller datasystemer. Disse feilene kan være vanskelige å fikse ettersom de krever maskinvareoppdateringer.
- Nettverksprotokoller: Angriperne utnytter sikkerhetssårbarheter i nettverksprotokoller eller nettverksenheter som rutere og svitsjer. Dette kan forstyrre nettverkstilkoblingen og gi uautorisert tilgang.
- Dataormer: Hackere kan avskjære dataormer når de infiserer systemet. Disse angrepene kan være vanskelige å oppdage da ormene sprer seg raskt over internett.
- Zero-Day-malware: Denne typen skadelig programvare er ukjent og har ingen spesifikk antivirusbeskyttelse. Angriperne kan spre malwaren via ondsinnede nettsider, e-poster og andre sårbare steder.
- Andre sårbarheter: Dette kan inkludere ødelagte algoritmer, manglende datakryptering, problemer med passordsikkerhet og manglende autorisasjonsmekanismer.
Hvordan identifisere Zero-Day-angrep
Det er svært vanskelig for programvareeksperter og leverandører å oppdage zero-day-angrep. Når en utnyttelse oppdages, analyseres den i detalj for å samle informasjon om angrepet.
Her er noen metoder for å identifisere zero-day-angrep:
- Kodeanalyse: Kodeanalyse undersøker maskinkoden for å avdekke mistenkelig aktivitet. Metoden har begrensninger, da det kan være vanskelig å oppdage malware eller feil i kompleks kode.
- Atferdsanalyse: En uforklarlig økning i nettverkstrafikk, uvanlig filtilgang eller mistenkelig systemaktivitet kan indikere et zero-day-angrep.
- Intrusion Detection Systems (IDS): IDS-er kan oppdage ondsinnede aktiviteter, sårbarheter og kjente utnyttelser.
- Sandboxing: Sandboxing isolerer en applikasjon fra resten av systemet. Dette kan bidra til å forhindre at zero-day-angrep sprer seg til andre deler av systemet.
- Sårbarhetsskanning: Sårbarhetsskanning spiller en viktig rolle i å identifisere zero-day-angrep. Skanne og prioriter sårbarheter for å redusere risikoen.
- Oppdateringsstyring: Oppdateringsstyring bruker sikkerhetsoppdateringer for å lukke sårbarheter. Dette er ofte avhengig av sårbarhetsskanning.
Hvordan forhindre Zero-Day-angrep
Forebygging av zero-day-angrep er en av de mest krevende oppgavene, da sårbarhetene er ukjente for programvareutviklerne. Her er noen gode praksiser for å forhindre zero-day-angrep for bedrifter og organisasjoner:
- Sikkerhetsprogram: Bygg et solid sikkerhetsprogram som er tilpasset virksomhetens type og risikobilde, og sett sammen et dyktig team.
- Leverandør av administrerte sikkerhetstjenester: Bruk en passende sikkerhetstjenesteleverandør som overvåker bedriften døgnet rundt. Slike leverandører kan avdekke potensielle trusler som phishing og beskytte organisasjonen mot nettkriminalitet.
- Installer en robust brannmur: En god brannmur skanner all innkommende trafikk, ser etter trusler og blokkerer skadelige nettsider.
- Forbedre oppdateringsstyringen: Oppdateringsstyring bidrar til å unngå zero-day-angrep ved å redusere sårbarheter i programvare.
- Sårbarhetsstyring: Prioriter sårbarhetsstyring. Den kan utbedre sårbarheter og redusere den totale risikoen for programvareprosjektet.
- Oppdater programvare regelmessig: Regelmessige oppdateringer reduserer risikoen for zero-day-angrep. Nettkriminelle kjenner sikkerhetsprogramvaren i organisasjonen godt, så det er viktig å oppdatere den regelmessig.
- Hyppig testing: Regelmessig testing og simulering hjelper utviklere med å avdekke hvor sårbarheter kan oppstå.
- Utdanning og verktøy til ansatte: Lær ansatte om cyberangrep og sosial manipulering. Gi dem verktøy for å rapportere og oppdage phishing, samt overvåke mistenkelig aktivitet.
- Sikkerhetskopieringsplan: Ha alltid en sikkerhetskopieringsplan for gjenoppretting av data dersom det skulle oppstå et angrep.
Eksempler på Zero-Day-angrep
La oss se på noen eksempler fra virkeligheten:
#1. Stuxnet
Dette zero-day-angrepet, oppdaget av NSA og CIA i 2010, var en skadelig dataorm som rettet seg mot SCADA-systemer (systemer for tilsynskontroll og datainnsamling). Stuxnet skadet Irans atomprogram ved å utnytte flere zero-day-sårbarheter i Windows for å ta kontroll over industrielle systemer og deres drift.
#2. Hjerteblødning
Heartbleed er en zero-day-sårbarhet i krypteringsbiblioteket OpenSSL. I 2014 kunne angripere stjele sensitive data fra nettsider og tjenester som benyttet den berørte versjonen av OpenSSL. Dette zero-day-angrepet understreket viktigheten av å håndtere sikkerhetssårbarheter raskt.
#3. Shellshock
Shellshock er en zero-day-sårbarhet oppdaget i kommandolinjetolken Bash (Bourne-Again Shell) i september 2014. Angriperne kunne få uautorisert tilgang og utføre vilkårlige kommandoer.
#4. Adobe Flash Player
Hackere har oppdaget flere zero-day-sårbarheter i Adobe Flash Player. Cyberkriminelle brukte ondsinnede Flash-filer i e-postvedlegg eller på nettsider for å få full kontroll over systemene.
#5. Zoom
Angripere fant en zero-day-sårbarhet i videokonferanseplattformen Zoom i 2020. Angriperne kunne få tilgang til brukernes systemer dersom de brukte en eldre Windows-versjon. Hackere kunne kontrollere systemet og få tilgang til alle data.
#6. Apple iOS
Apples iOS ble offer for en zero-day-sårbarhet i 2020 og september 2023, som gjorde det mulig å fjernkompromittere iPhones. Pegasus spionprogramvare utnyttet sårbarhetene og rettet seg mot IOS-enheter som brukes av mange fagfolk, journalister og offentlig ansatte.
#7. Operasjon Aurora
Operasjon Aurora rettet seg mot organisasjoner som Google, Adobe Systems, Akamai Technologies, Rackspace, Juniper Network, Yahoo, Symantec og Morgan Stanley.
Google oppdaget dette angrepet i 2010, men det hadde pågått siden midten av 2009. Angriperne utnyttet en zero-day-sårbarhet i Internet Explorer for å få tilgang til Google og andre selskaper.
#8. Twitter
I 2022 opplevde Twitter et datainnbrudd som følge av et zero-day-angrep. Angriperne fant en liste med 5,4 millioner kontoer ved å utnytte en null-dags sårbarhet på plattformen.
Hva du bør gjøre hvis du blir offer for et zero-day-angrep
- Isoler de berørte systemene umiddelbart.
- Sikre digitale bevis som skjermbilder og rapporter som kan brukes til å undersøke saken.
- Kontakt sikkerhetsteamet ditt, som har erfaring med denne typen angrep, for å ta de nødvendige forholdsreglene.
- Utbedre sårbarheten så snart som mulig med programvare- og sikkerhetsteam. Gjenopprett de berørte systemene og enhetene.
- Analyser hvordan zero-day-angrepet fant sted og utvikle en plan for sikkerhetsstyring.
- Informer interessenter, juridisk team og relevante myndigheter om angrepet.
Det er viktig å vurdere rettslige skritt dersom organisasjonen har blitt utsatt for et betydelig datainnbrudd.
Konklusjon
Zero-day-angrep er en stor utfordring i dagens datasikkerhetslandskap. De er vanskelige å oppdage og vanskeligere å motvirke. Det er derfor nødvendig å følge de beste praksisene for å unngå disse farlige angrepene.
Det er også viktig å bygge et solid programvaresikkerhetsteam med sikkerhetsforskere og utviklere som kan tette zero-day-sårbarheter.
Neste trinn: Den beste programvaren for å opprettholde cybersikkerhet og beskytte dataene dine.