Nettlesermarkedet er mer mangfoldig enn noen gang, med et bredt spekter av alternativer som retter seg mot ulike brukergrupper. Et bemerkelsesverdig eksempel er Brave, en nettleser som tydelig prioriterer brukernes personvern og introduserer en radikal nytenkning av nettannonsering.
Brave er bygget på Chromium, den åpne kildekodeplattformen som også danner grunnlaget for Google Chrome. Men hvor god er den egentlig? Og er det verdt å bytte fra Google Chrome til Brave for de som allerede bruker den?
Brave – en kort bakgrunnshistorie
Da Brendan Eich og Brian Bondy grunnla Brave i 2015, hadde de som mål å løse det de anså som et av de største problemene med det moderne internettet: forstyrrende reklame.
Reklame er en viktig inntektskilde for internett, og tillater nettsteder og digitale plattformer å generere inntekter uten å kreve betaling av brukerne for hvert besøk eller hver video. Eich og Bondy mente imidlertid at denne modellen har betydelige ulemper, spesielt når det gjelder personvern og den generelle brukeropplevelsen.
Braves lansering falt sammen med to viktige trender som skulle definere den nye nettleseren.
For det første var kryptovalutarevolusjonen i full gang. Både selskaper og enkeltpersoner – som den anonyme Satoshi Nakamoto – lanserte desentraliserte kryptovalutaer, som raskt oppnådde markedsverdier på flere milliarder dollar. For det andre ble annonseblokkeringsteknologi stadig mer utbredt. Millioner av mennesker blokkerte annonser på nettet på tvers av alle nettlesere, datamaskiner og mobilenheter.
Brave var en av de første nettleserne som integrerte reklame- og sporingsblokkere, og var dermed tidlig ute sammenlignet med aktører som Opera. Nettleseren introduserte også sin egen kryptovaluta, kalt BAT (Basic Attention Token), som lar brukere belønne nettsteder og skapere de verdsetter.
I kjernen ønsker Brave å omforme hvordan internett fungerer – ikke bare med tanke på brukervennlighet, men også økonomisk. Det er en utvilsomt ambisiøs visjon, men ikke overraskende med tanke på hvem som står bak.
Brendan Eich er skaperen av programmeringsspråket JavaScript og var med å grunnlegge Mozilla Foundation, skaperen av den populære nettleseren Firefox. Han var også en kort periode leder av stiftelsen før han trakk seg etter en kontrovers rundt hans politiske donasjoner. Brian Bondy har også erfaring fra Mozilla og har jobbet hos utdanningsstartupen Khan Academy.
Ellers er Brave en ganske standard nettleser. I likhet med Edge, Chrome og Opera er den bygget på Blink-renderingsmotoren, som sikrer at nettsider vises som forventet. Brave er også kompatibel med Chrome-utvidelser.
Personvern i fokus
Brave kjennetegnes av et sterkt fokus på brukernes personvern. Dette oppnås i hovedsak gjennom Brave Shields, en funksjon som kombinerer tradisjonell sporingsblokkering med en rekke konfigurasjonsjusteringer. Funksjonen er aktivert som standard, men kan enkelt deaktiveres om det skulle føre til problemer med visningen av enkelte nettsider.
Brave blokkerer sporere som finnes på offentlige blokkeringslister. I tillegg benytter nettleseren skybasert maskinlæring for å identifisere sporere som har unngått blokkering, samt nettleserbasert heuristikk.
Brave Shields tvinger også nettsteder til å bruke HTTPS der både krypterte og ukrypterte alternativer er tilgjengelige. Ved å tvinge brukere til å bruke en kryptert versjon av et nettsted, blir det vanskeligere for tredjeparter å avskjære og manipulere innholdet. Dette er mer relevant enn man kanskje tror. Offentlige Wi-Fi-hotspots, som de man finner på flyplasser, injiserer ofte sine egne annonser på nettsider som besøkes. Selv om SSL-oppgradering ikke er en universell løsning for sikkerhet og personvern, er det en betydelig forbedring.
I tillegg til Shields inkluderer Brave også en integrert TOR-nettleser. TOR lar brukere omgå lokal sensur – som den som finnes på nasjonalt nivå eller hos internettleverandører – ved å dirigere trafikken via andre datamaskiner i det desentraliserte nettverket.
Dette verktøyet, som opprinnelig ble finansiert av det amerikanske forsvarsdepartementet, brukes ofte av dissidenter i autoritære regimer for å unngå overvåkning og sensur. Facebook og BBC tilbyr egne TOR-sider av denne grunn. Det er viktig å være klar over at det også misbrukes av kriminelle – som narkotikahandlere, hackere og andre – for å operere utenfor lovens rekkevidde.
Belønninger med BAT
Brave bruker sin egen kryptovaluta, BAT, for å belønne nettsider for innholdet brukerne verdsetter. Mikrotransaksjonsbasert tipping er ikke et nytt konsept. Flattr var pionerer på dette området for nesten et tiår siden. Det som er annerledes med BAT, er implementeringen og skalaen.
Mens Flattr brukte tradisjonelle valutaer som pund, dollar og euro, har BAT sin egen kryptovaluta basert på Ethereum-blokkjeden. Og som en nettleser med ambisjoner om å nå et stort publikum, kan Brave gjøre dette konseptet tilgjengelig for millioner av mennesker.
La oss se på hvordan det fungerer. For det første er systemet helt valgfritt. Brukere kan velge å bruke Brave uten å benytte BAT-mikrobetalingssystemet. Det er deaktivert som standard.
Hvis du velger å delta, kan brukere kjøpe BAT via en kryptovalutabørs, som Coinbase. De kan også tjene BAT ved å se «personvernvennlige» annonser. Disse annonsene presenteres som push-varsler i stedet for tradisjonelle bannere. Brukere kan velge å avvise et varsel eller se det i fullskjerm.
I motsetning til tradisjonelle annonsenettverk, utføres beregningene som avgjør hvilke annonser som skal vises på din egen enhet. Dette betyr at annonsøren ikke kan bygge en profil av deg og dine interesser.
Av alle annonseinntektene som Brave genererer, deler den 70 prosent med brukerne og beholder 30 prosent selv. Det er også verdt å merke seg at Braves annonseprogram kun er tilgjengelig i et begrenset antall land, hovedsakelig i Europa og Amerika, samt Israel, India, Australia, Sør-Afrika, Filippinene, Singapore og New Zealand.
Når du har BAT, kan du bruke den. Du kan velge å automatisk bidra til bestemte nettsteder eller gi tips til innholdsskapere. Du kan til og med tipse enkelt-tweets. Når du åpner Twitter i nettleseren, legger Brave automatisk til en knapp til hvert innlegg i nyhetsstrømmen din. Ved å trykke på denne åpnes et rullegardinmeny der du kan bekrefte tipset ditt.
Nettsteder som godtar BAT inkluderer The Guardian, The Washington Post og Slate, samt populære teknologipublikasjoner som Android Police og The Register. Brave planlegger også å la brukere bruke sine belønninger til mer konkrete goder, som hotellopphold, gavekort og restaurantkuponger. Dette systemet er imidlertid ikke implementert ennå.
Brave vs. Google Chrome
Google Chrome dominerer nettlesermarkedet, med andre konkurrenter, inkludert Brave, på slep. Uavhengig data om Braves bruk er vanskelig å få tak i. Den vises ikke på NetMarketShare eller W3Counter, da den bruker Chromes brukeragentstreng. I oktober rapporterte imidlertid selskapet bak Brave at de hadde åtte millioner månedlige aktive brukere og 2,8 millioner daglige aktive brukere.
Selv om det er småtterier i det store bildet, er det et imponerende tall for et ungt selskap som prøver å utfordre et marked dominert av etablerte aktører som Mozilla, Google, Microsoft og Apple.
Brave lover å være raskere og mindre energikrevende enn konkurrerende nettlesere, og dette holder stikk. Tester og egne erfaringer bekrefter dette. Brave viser også hvor mye tid du har spart på bruk av nettleseren hver gang du åpner en ny fane.
Det er imidlertid noen mindre irritasjonsmomenter som ikke finnes i andre nettlesere. Funksjoner som er standard i Chrome, som automatisk oversettelse av nettsider, er kun tilgjengelig som programtillegg.
Av og til møter du også nettsider som tvinger deg til å deaktivere skjoldet for å få tilgang til innholdet. Selv om dette ikke er Braves feil, understreker det at en stor del av internett ikke er helt klar for å omfavne deres utopiske visjon om hvordan innhold skal generere inntekter.
En ny æra?
Bør du bytte fra Google Chrome til Brave? Det kan være. Det er mye å like med denne nettleseren. Den er rask og føles gjennomført. Det er også fint at den tilbyr både lyse og mørke temaer og at den gjør det enkelt å beskytte personvernet mot sporing.
Men Brave er mer enn en nettleser. Det er et standpunkt om hvordan internett skal fungere. Og selv om de fleste er enige om at sporing på nettet bør begrenses, er det uenighet om kryptovaluta er den beste måten å generere inntekter på innhold som ellers finansieres av tradisjonell annonsering. Og er push-varslingsannonser på skrivebordet ditt virkelig en mindre irriterende form for reklame?
Det viktigste spørsmålet er om du er enig i Braves tilnærming.