Hva er det og hvorfor bør du bry deg?

Grønn koding er en effektiv og bærekraftig tilnærming til å bevare miljøet. Det fremmer å lage datamaskinalgoritmer som bruker minimalt med energi.

Dette er ikke lenger en hemmelighet; en stor mengde energi er nødvendig for å drive datasentrene som selskaper driver for å være vert for tjenestene deres.

Faktisk er mengden energi som forbrukes av datasentre over hele verden rundt 1 % av det globale elektrisitetsbehovet.

Mens mange selskaper investerer tid og penger på å gjøre nettsidene deres så kraftige og effektive som mulig uten å se på karbonutslippene, velger andre å bruke grønn koding for å kjøre programvaren og tjenestene deres.

For eksempel er Amazon Web Services satt til å drive sin komplette virksomhet med 100 % fornybar energi innen 2025. På samme måte har Google også utviklet et ambisiøst mål om å drive hele datasenteret på karbonfri energi innen 2030.

Med økende krav til digitalisering vil også bruken av datasentre øke. Derfor er det helt nødvendig å drive datasentre med karbonfri og fornybar energi og senke energien som kreves for å drive nettsidene.

Bedrifter kan oppnå dette ved å ta i bruk grønn kodingspraksis som består av prinsipper og prosesser for å hjelpe programvareingeniører med å lage den mest effektive koden tilpasset kravene.

Så la oss forstå grønn koding og metodene en bedrift trenger å implementere for å redusere energiforbruket.

Hva er grønn koding?

Grønn koding er et nylig begrep som er populært blant forskjellige organisasjoner for deres hensikt mot miljøvern. Den gjør det mulig for programvareprogrammerere og utviklere å lage kode eller datamaskinalgoritmer som kan forbruke minimalt med energi.

Programvareingeniører må vurdere to typer mens de produserer slike algoritmer:

• Strukturelle hensyn: Den omfatter energitiltakene knyttet til kodeblokkene.
• Atferdsmessige hensyn: Dette er energiforbruket knyttet til brukerscenarioene, inkludert å sjekke Twitter-feeden, sende en e-post osv.

I stedet for å implementere nye prinsipper mot eksisterende praksis, vurderer programvareingeniører å skrive og designe kode for å balansere funksjonalitet og energibruk. Siden hver linje med kode er analysert, bidrar enheten som brukes til å behandle koden til å øke karbonutslippene. Når en enhet behandler mer kode på et gitt tidspunkt, oppstår et høyere nivå av karbonutslipp.

Grønn kodingspraksis oppmuntrer til slanke kodingsprinsipper der en minimal mengde prosessering vil være nødvendig for å levere et lignende resultat og applikasjon. For å opprettholde et grønt miljø, prioriterer nettstedsutviklere høykvalitetsmedier med mindre filer for å nå sine mål. Med hensyn til dette kan organisasjoner redusere bruken av store filer slik at brukerne kan oppleve minimal lastetid.

Videre hjelper grønn koding ikke bare bedrifter med å redusere energiforbruket, men hjelper også med bærekraft og SEO. En grønnere fremtid for IT kan også oppnås ved å redusere skjermbildeoppløsninger som hjelper utviklere å spare mer tid i drift.

Mange digitale transformasjonsbedrifter tilbyr opplæring på alle nivåer ved å gjøre ulike trinn som et selskap kan implementere for å fortsette med den grønne kodingspraksisen.

Å ta i bruk grønnere servere viser seg å være avgjørende for å redusere energiforbruket. Bedrifter kan spare energi i bedriftsdatasentre ved å bruke virtuelle servere til å skalere opp serverne sine. I motsetning til virtualisering, er containerisering et annet alternativ som i hovedsak er en forbedring i forhold til virtuelle systemer.

Hvordan kan større kodelinjer skade miljøet?

Kode er ganske enkelt programmeringen utført av programvareingeniører eller utviklere for å designe og utvikle programvare. En utviklers koding kan være stilig, bombastisk, pompøs eller kortfattet.

Enkelte programvaretyper krever betydelig plass på datamaskinens harddisk og krever store dataressurser for å fungere. Dette skyldes et stort antall ubrukelige kodelinjer og funksjoner som brukes i utviklingen.

Imidlertid utfører prosessorene flere beregninger sammenlignet med enkel programvare for å få utfallet. For å oppnå et slikt resultat bruker det mer energi, noe som resulterer i mer karbonutslipp.

Derfor jobber mange organisasjoner med å redusere kodelinjene mens de lager programmer i et forsøk på å implementere grønn koding.

Mål for grønn koding

Koding kan bli grønnere umiddelbart hvis vi tar i bruk en lignende utviklingsprosess som vi gjorde for 20+ år siden da koding var strengt til størrelser og lengder.

I løpet av årene ble programmerernes evne til å skrive mindre raffinert eller lengre kode ubegrenset med den økende bruken av biblioteker og rammeverk.

Selv om det ikke er tvil om at disse teknikkene gagner den voksende alderen av digitalisering og modernisering, kan de også være skadelige.

Bruk av et stort antall rammeverk og biblioteker kan forringe kvaliteten på programvaren din. Derfor, når programvaren må lese lengre programmeringskoder for å behandle en gitt forespørsel, vil det resultere i høye utslipp.

Til syvende og sist er den kritiske tiden veldig nær oss, og det kan aldri være riktig tidspunkt for å ta i bruk grønn koding enn nå hvis vi skal ta vare på miljøet.

Hovedmålet med grønn koding er å finne balansen mellom energibruk og programmeringskvalitet.

Moderne applikasjoner i dagens raskt voksende teknologiske verden distribueres ofte over skyen. Den eksponentielle veksten av tjenesten basert på skyer har også resultert i utvidelse av intensive datasentre som bruker mye strøm.

Dermed kommer innsatsen for å fokusere på grønn koding for å redusere karbonutslipp og optimalisere maskinvaren. Disse teknikkene er veldig nyttige for å løse problemet, og bærekraftige programvareintervensjoner kan bidra til å åpne nye scenarier for å spare energi.

Hva er de tre pilarene i grønn koding?

Grønn koding er fullstendig basert på prinsippene til en organisasjon som støttes av tre pilarer som brukes til å skrive koden, utvikle og kjøre den.

• Den første søylen forteller deg «hva som genereres fra selve koden» eller «er den effektiv nok når det gjelder energi investert?».
• Den andre søylen forteller deg «hvordan den genereres», «er utviklingslivssyklusen effektiv?» eller «kan en lignende kode genereres med minimalt energiforbruk».
• Den tredje søylen forteller deg, «hvor drives programvaren?» eller «er det nødvendig å bruke mer energi for å kjøre koden?».

Gjennom disse spørsmålene kan en utvikler definitivt forstå hvordan man skal håndtere kodingen for et grønnere miljø.

Så de tre pilarene for grønn koding er:

Grønnere logikk

Hver avgjørelse betyr noe i grønn koding. Selv enkeltoptimalisering kan ha en betydelig innvirkning på miljøet. For å gjøre det mulig i organisasjonen, kan du ta deg av disse tingene:

• Null avfallskode
• Bruksfrekvens
• Nærhet
• Lite fotavtrykksressurser
• Fordel-drevet visuelt innhold

Grønnere metodikk

Lean og smidige metoder gjør grønn kodingspraksis enklere på tvers av programvareutvikling. Dermed har kontinuerlig integrasjon og kontinuerlig levering en innvirkning på utviklingens livssyklus.

I kjernen av bærekraftig programvare er grønn koding allment tilgjengelig, noe som bidrar til å redusere karbonutslipp.

Grønnere plattform

For maksimal energieffektivitet bruker organisasjoner grønn kode på utviklingsplattformen deres. Det avhenger av tre metoder:

• Optimal utnyttelse: Minimal optimering er et resultat av overvurdering i planleggingsfasen. Dette kan også være et resultat av å komprimere de større kodelinjene til de nødvendige kodelinjene.
• Nøyaktig konfigurasjon
• Holistiske beregninger

Med disse tre pilarene må du enkelt kunne skrive grønne koder.

Hvilke programmeringsspråk er de mest energieffektive?

Energieffektivitet er ikke bare relatert til maskinvare; det gjelder også programvare, inkludert programmeringsspråket du bruker til å lage koden.

Dette er grunnen til at hvis du vil implementere grønn koding, må du vurdere energieffektiviteten til programmeringsspråket du skal bruke.

Et programmeringsspråks effektivitet avhenger av flere faktorer – energi, minne og tid de bruker under utførelse. Effektiviteten kan også forbedres med kvaliteten på virtuelle maskiner, kompilatorer, optimaliserte biblioteker og bedre kildekode.

I dag jobber ingeniører, utviklere og forskere for å gjøre koding så grønn som mulig. Når det er sagt, studerte et team av forskere fra Portugal de 27 mest brukte programmeringsspråkene for å bestemme effektiviteten og svaret deres – er et raskere programmeringsspråk mer effektivt eller grønnere?

Forskerne testet alle disse språkene ved å kjøre eller kompilere programmer ved hjelp av avanserte virtuelle maskiner, kompilatorer, biblioteker og tolker. Deretter analyserte de hvert programmeringsspråks effektivitet med hvile til energiforbruk, utførelsestid og minnebruk.

Som et resultat var de 5 mest energieffektive programmeringsspråkene de fant:

Videre fant de også at raskere programmeringsspråk ikke alltid er de mest energieffektive. Mens Java rangerer godt både når det gjelder energieffektivitet og hastighet, er Python, Perl, Ruby, etc., blant de minst effektive programmeringsspråkene.

Beste praksis for å spare energi og redusere utslipp

Bedrifter finner nå måter å redusere miljøpåvirkningen av karbonutslipp. Selv å slå av og koble fra datamaskinene eller enhetene bruker enorm energi, gitt antall enheter som brukes over hele verden. Så, ved å implementere noen IT-praksis, kan energien som driver hver arbeidsstasjon enkelt reduseres til hvor som helst mellom 17-74 prosent.

Her er noen skritt som digitale transformasjonsorganisasjoner og programvareingeniørfirmaer kan ta for å minimere utslipp og fremme bærekraftig IT:

• Nedskalering: Du kan redusere filstørrelsen på bilder, tekst eller video ved å bruke mediekomprimeringsprogramvare. Det vil kutte filstørrelsene i to, og fremme raskere navigasjon, lavere energibruk og bedre brukeropplevelse.

• Prioritering: Nettstedsutviklere må kjenne til prioriteringen av høykvalitetsmedier slik at kvaliteten på programmer og applikasjoner skal opprettholdes.

• Redusere kodelinjene: Grønn koding bidrar til å redusere kodelinjene, og tilbyr en vakker tilnærming til miljøvern. Så i stedet for å bruke biblioteker og rammeverk, noe som fører til store kodelengder, kan du bruke den gode gamle manuelle kodingspraksisen der det er mulig. Det vil ikke bare bidra til å redusere utslipp, men også gi overlegen kodekvalitet.
• Riktig plassutnyttelse: Maksimering av datasenterplassen er et godt skritt for å minimere kjøle- og energikostnader.
• Flytting av servere: Flytting av servere til kaldere klima kan redusere utslippene av drivhusgasser (GHG) med 8 %.
• Implementere beste praksis for datasenter: Du kan følge noen av datasenterets beste praksis for å redusere uønskede utslipp. Disse praksisene er som følger:
• Fokuser på uteluftkjøling
• Automatiser kontroll av sikkerhet, utendørskjøling og lys.
• Avkjøl etter behov. Overkjøling kan føre til energitap.
• Separer gangene basert på kalde og varme temperaturer.
• Effektiviteten for strømforbruket bør være 1,2 eller lavere.
• Fjern eller koble fra zombieservere som ikke gjør databehandling mens de fortsatt er tilkoblet.

• Migrering til skyen: Skyenergi er mer effektiv når det gjelder enkel skalering og kostnadseffektivitet.
• Bruk av kraftig og toppmoderne IT: Eldre systemer krever mer kraft. Dens store størrelser har en tendens til at serverne genererer stor varmeeffekt, noe som krever ekstra kjøling. Du kan bruke noen verktøy for å identifisere og frigi systemer som ikke er nyttige.
• Bruk av datamaskiner som er vurdert som energieffektive: IT-giganter må bruke energieffektive systemer for å opprettholde bærekraftig IT. La teamene dine velge sin egen måte å kode på i stedet for å gjøre prosessen vanskeligere, tidkrevende og energikrevende.

Bærekraftig IT-praksis er ikke den eneste måten for bedrifter å følge. Enkeltpersoner kan også ta del i å redusere energibruken på enheter. Noen praksiser er:

• Sette datamaskinen i hvilemodus mens den ikke er i bruk i stedet for å holde den i ventemodus.
• Oppgradering til de smarte grenuttakene kan føre til at vampyrenergien som enhetene bruker, reduseres.
• Del skrivere kun for nødvendig arbeid.
• Å jobbe eksternt ser også ut til å være svært effektivt for å redusere klimagassutslipp på grunn av redusert infrastruktur og vedlikeholdsbehov.

Trinn mot grønn koding

Grønn koding er en mulig løsning for å redusere karbonutslipp som er en forpliktelse til vår vakre jord og også vår helse. Dette er en ny idé, og de fleste organisasjoner har allerede begynt å jobbe med prosjektet for å utvikle den beste grønne kodingspraksisen.

Her er hvordan bedrifter eller IT-giganter går videre mot grønn koding:

• Tilbyr opplæring til eksisterende og nye IT-ingeniører i grønn koding i virksomheten for å forbedre kodekvaliteten. Dette kan øke bevisstheten om viktigheten av grønn koding. Videre oppfordrer det utviklere til å jobbe mer presist for å minimere kodelinjer.
• Oppmuntre utviklere til grønn kode gjennom kompetanseutvikling og innovasjon ved å stimulere utviklere i bedriften.
• Bygg inn en effektivitetskultur og mentalitet rundt virksomheten din ved å gjøre dette til en del av organisasjonens DNA, slik at utviklere kan designe koder etter behov.
• Lag en bærekraftig strategi for hele teamet ved å gi fleksibilitet i koding gjennom de nødvendige ressursene.

Konklusjon

Alle bedrifter må strebe etter å ta vare på miljøet ved å fokusere på grønnere praksiser for å redusere energiutslipp. Grønn koding er et utmerket skritt mot miljøvern som fortsatt trenger bredere bruk over hele verden.

For å redusere karbonutslipp, prøv å redusere kodelinjene og minimere bruken av biblioteker og rammeverk som legger til unødvendige kodelinjer og bruker mye energi for å operere.

Implementer derfor grønn koding og oppmuntrer også sine ansatte, kunder og andre bransjer til å ta i bruk bærekraftig praksis. Dette vil bidra til bærekraftig IT og å bevare miljøet fra skadelige effekter av utslipp.

Du kan også se på en introduksjon til grønn databehandling.