Implementering av en effektiv programvareutviklingslivssyklus (SDLC) hjelper deg med å produsere høykvalitets programvareløsninger raskt og under budsjett.
Dette sparer krefter og tid til det overordnede programvareutviklingsteamet og gleder kundene dine ved å møte deres forventninger.
Grunnen til at det er viktig å lære om SDLC og implementere det nøye er at programvareutvikling er en omfattende prosess som involverer mange trinn og kompleksiteter.
Og hvis noen av disse trinnene ikke gjøres godt, kan det påvirke sluttresultatet og kundeopplevelsen.
Derfor er det viktig å ta vare på hele prosessen.
I denne artikkelen vil jeg snakke om SDLC, dens faser, populære SDLC-modeller du kan bruke, og noen beste fremgangsmåter å følge. Følg med!
Innholdsfortegnelse
Hva er Software Development Life Cycle (SDLC)?
Software Development Life Cycle (SDLC) er en komplett prosess for å utvikle en programvareløsning med forskjellige stadier og trinn for å bringe programvaren fra idé til bygging, distribusjon og vedlikehold.
Hva er Software Development Life Cycle (SDLC)?
Det inkluderer vanligvis syv stadier:
- Behovsanalyse
- Planlegging eller idé
- Design
- Utvikling
- Testing
- Utplassering
- Drift og vedlikehold
SDLC dekker en detaljert og definert plan i hver fase av disse fasene som programvareutviklingsteam bruker til å planlegge, bygge, teste, distribuere og vedlikeholde en programvareløsning. Denne syklusen hjelper deg med å produsere programvare av høy kvalitet som kan møte kundenes krav og fullføres innenfor kostnadsestimater og fastsatte tidsrammer.
Hva er fordelene med SDLC?
Ved hjelp av SDLC kan du måle effektiviteten til programvareutviklingsprosessen og forbedre den. Siden det tillater dyp analyse i hver fase, kan du maksimere effektiviteten, øke hastigheten og redusere kostnadene i alle fasene.
Her er fordelene med SDLC i detalj.
Klare mål
SDLC gir et rammeverk med klart definerte mål og planer for hver fase som IT-teamene, utviklerne, designere, testerne og andre teammedlemmer må møte og produsere leveranser innenfor en fastsatt tidslinje. Først når ett trinn er fullført og godkjent av lederen, kan utviklerne og ingeniørene gå videre til neste trinn.
Som et resultat fullføres prosessen systematisk uten forvirring eller ressurssløsing. Det holder også alle på samme side angående status for programvareutvikling. På denne måten kan alle bidra som forventet samtidig som de kommuniserer med større åpenhet.
Raskere prosess
Når teamet vet hva de skal gjøre videre med detaljerte retningslinjer, kan de utføre oppgavene sine uten tvil. Det bidrar til å akselerere arbeidsflyten og godkjenningsprosessen slik at de kan hoppe til neste trinn.
På denne måten blir den generelle programvareutviklingsprosessen raskere, fra bygging til testing og distribusjon. Derfor forbedrer det time-to-market og hjelper deg med å få overtaket i konkurransen.
Minimumskostnad
Hvert prosjekt blir tildelt et mulig kostnadsestimat i planleggingsfasen av SDLC. Den skisserer også hvordan du kan fordele ressurser på hvert trinn, inkludert teammedlemmene som kreves, tildelt tid, nødvendige verktøy og andre faktorer som trengs for å fullføre oppgavene.
Dette omfattende kostnadsestimatet på alle stadier resulterer i en sammensatt handling som hjelper teamet med å nå målet innenfor budsjettet.
Høykvalitetsprodukter
SDLC har som mål å produsere høykvalitets programvareprodukter samtidig som budsjettet og tiden holdes på et minimum.
Med klare mål, de riktige ressursene å jobbe med og åpenhet for å samarbeide, kan teamet utvikle produkter raskere og fortsatt ha nok tid til å iterere dem og forbedre ytelsen, funksjonene og funksjonaliteten. Alle disse faktorene hjelper deg med å produsere et høykvalitetsprodukt som kundene dine elsker.
Kundetilfredshet
Kundetilfredshet er nøkkelen. SDLCs første skritt er å forstå de fullstendige kravene til kundene dine før du faktisk går videre med å utvikle og distribuere det.
Teamene kan diskutere kravene og deretter planlegge effektivt for å oppfylle dem. Hele prosessen med programvareutvikling er designet med tanke på kundenes krav. Derfor kan sluttresultatet møte deres behov. Ved å følge SDLC-prosessen kan du produsere høykvalitetsapplikasjoner i rask hastighet og glede kundene dine.
Hvordan fungerer SDLC?
Livssyklusen for programvareutvikling skisserer ulike oppgaver som trengs for å lage, distribuere og vedlikeholde en programvareløsning. Det hjelper ledere å allokere tid, kostnader og ressurser blant teammedlemmene slik at hver oppgave fullføres riktig innenfor budsjett og tidsfrist.
SDLC fungerer som en komprimerende retningslinje for ledere, utviklere, designere, testere og driftsteammedlemmer. Det inkluderer også regelmessig overvåking for å sikre at prosjektet ditt holder seg på rett spor og fullføres i henhold til kundenes forventninger.
I mange programvareutviklingsteam er fasene involvert i en SDLC-prosess brutt ned i mindre deler. Planlegging kan for eksempel inkludere markedsundersøkelser, teknologiske undersøkelser osv. På samme måte kan noen trinn smelte sammen, som utvikling og testing kan gå hånd i hånd for å skape og fikse problemer samtidig.
For å forstå nøyaktig hvordan SDLC fungerer, la oss lære om de forskjellige fasene i detalj.
Hva er de syv stadiene i SDLC?
De syv stadiene i en livssyklus for programvareutvikling (SDLC) er:
#1. Kravsamling og analyse
Før du begynner å jobbe med et programvareutviklingsprosjekt, ta deg god tid til å forstå hva klienten din virkelig ønsker å oppnå med programvaren. For hvis du jobber uten å forstå de eksakte kravene, kan det hende at resultatet ikke samsvarer med kundens forventninger.
Og hvis de ber deg om å endre de fleste av tingene eller omfanget endres, er det tapet av tid og penger du bruker på å komme så langt.
Unngå derfor antakelser og vage instruksjoner. Trekk ut klare mål, preferanser og forventninger til kunden din. I denne fasen planlegger seniorteammedlemmer som prosjektledere og forretningsanalytikere et møte med kunden for å forstå kravene deres nøye. De kan samle informasjon som:
Hvordan ville det endelige programvareproduktet se ut?
- Hvem er sluttbrukeren?
- Programvarens formål
- Hvilke problemer løser det?
- Hva forventer kunden av prosjektet?
Og så videre…
Teamet ditt bør jobbe tett med klienten gjennom hele programvareutviklingens livssyklus. Du må også regelmessig samle inn tilbakemeldingene deres og justere deretter for å sikre at alt fungerer i henhold til kundens behov og at innsatsen din blir godt betalt.
Etter å ha forstått kravene, begynner analytikere å analysere gjennomførbarheten av produktutviklingen når det gjelder teknikalitet, drift, økonomi, juridisk, tidslinje osv., og fjerner enhver tvil som måtte oppstå. Deretter utarbeider utviklerne en programvarekravsspesifikasjon (SRS) for å holde teamet, kundene og utviklerne på samme side.
#2. Planlegging eller idé
Med en entydig SRS planlegger programvareutviklingsteamet den beste måten å nå målet om å lage programvaren. Målet er å optimalisere prosessen med å lage programvaren basert på kostnad, hastighet, tid og andre faktorer, samtidig som kundens nøyaktige krav overholdes.
I dette stadiet må teamet gi et estimat av kostnad, tidslinje, ressurser og innsats for å fullføre prosjektet. Det inkluderer ikke så mange tekniske aspekter ved prosjektet, men en grov ide om det er oppnåelig eller ikke og hvordan. Denne fasen innebærer også å identifisere risikoer og måter å redusere eller minimere dem på og planlegge for kvalitetssikring også.
På denne måten kan teamet bestemme den beste måten å produsere programvaren med lavest risiko, utgifter og tid og bedre hastighet og produktivitet.
#3. Design
I denne SDLC-fasen blir programvarespesifikasjonen omgjort til en klart definert designplan, også kjent som en designspesifikasjon. Viktige interessenter vurderer dette dokumentet basert på produktets robusthet, risikovurdering, designmodularitet, tidslinje, kostnad og andre parametere. De gir tilbakemelding, og det gjøres justeringer.
Utviklere tar innspill fra dette dokumentet for å utlede programvarearkitekturen, som er som et skjelett av programvaren som alt er bygget på i neste trinn. I denne fasen kan du planlegge programvareinfrastrukturen, brukergrensesnittet og systemarkitekturen for å sikre at alt det funksjonelle og ikke-funksjonelle er dekket. Det vil hjelpe deg å bygge hver programvarekomponent uten å måtte gjennomgå kostbare omskrivinger.
Foruten arkitektoniske moduler, innebærer design også å representere dataflyt og kommunikasjon i produktet med eksterne eller tredjeparts moduler. I tillegg skal modulenes innvendige design defineres klart med fullstendige detaljer. Det kan være av to typer:
- Low-level design (LLD): Den skisserer den funksjonelle logikken til moduler, grensesnittdetaljer, databasetabeller med størrelse og type, innganger og utganger, feilmeldinger, avhengighetsproblemer og mer.
- High-level Design (LLD): Det inkluderer modulnavn og beskrivelse, modulfunksjonalitet, avhengigheter og grensesnittforhold mellom moduler, arkitekturdiagram med teknologibeskrivelse, databasetabeller med nøkkelelementer og mer.
Utvikling
Når designdokumentet er ferdig, leveres det til utviklingsteamet, som begynner å utvikle kildekoden for det foreslåtte designet. Denne fasen er når alle programvarekomponentene er opprettet og satt sammen.
Utviklere følger de rådende retningslinjene i deres organisasjon for koding og verktøy som programmeringsspråk, feilsøkingsprogrammer, tolker, kompilatorer, overvåkingsverktøy, sikkerhetsverktøy, DevOps-verktøy, osv. Dette stadiet er mye mer enn bare koding; her kjører koden på infrastrukturen din med nettverk og servere eller en administrert webhotellplattform som AWS Elastic Beanstalk eller Azure App Service.
Faktisk bruker mange organisasjoner DevOps for å bygge bro mellom tradisjonelle måter å utvikle programvaren på og administrere operasjoner. I denne tilnærmingen kommer begge teamene – utvikling og drift – sammen fra starten for å samarbeide om et prosjekt og nå fullføring med kontinuerlige prosesser med utvikling, integrasjon, testing, distribusjon, overvåking og vedlikehold.
Testing
Testing
Å sjekke funksjonaliteten til koden din og finne feil i den er viktig for å sikre at du bygger et programvareprodukt av høy kvalitet basert på kravet. Dette er grunnen til at programvareutviklingsteam setter programvaren sin for å teste og evaluere alle dens komponenter og moduler grundig etter at kodingen er fullført.
Siden programvaren består av forskjellige elementer, utføres ulike typer programvaretesting på den. Testere vurderer funksjonaliteten, ytelsen og bugs og feil som finnes i programvaren ved hjelp av tester som:
- Funksjonstesting: Enhetstesting, systemtesting, integrasjonstesting, grensesnitttesting, regresjonstesting, alfatesting, betatesting, røyktesting og mer.
- Ikke-funksjonell testing: Ytelsestesting, stresstesting, lasttesting, volumtesting, kompatibilitetstesting, sikkerhetstesting, brukervennlighetstesting, pålitelighetstesting, aksepttesting, etc.
Du kan utføre programvaretesting manuelt eller ved å bruke verktøy for å spore og oppdage problemene. Deretter blir problemene rapportert og fikset. Dette er en kontinuerlig prosess inntil programvaren din er fri for feil og oppfyller kvalitetsstandarden.
Utplassering
Etter å ha testet programvaren og fikset problemene, blir den klar for distribusjon i produksjonsmiljøet. Den kan også gå gjennom programvaretesting for brukergodkjenning for å sjekke om den oppfyller kundenes forventninger ved å lage en kopi og la utviklerne og klienten din teste den.
Programvareutviklingsteamet vil ta kundens tilbakemelding, hvis noen, og deretter forbedre programvaren. Deretter slipper de produktet til målmarkedet for sluttbrukere.
Drift og vedlikehold
Arbeidet ditt er ikke komplett med å håndtere programvaren til klienten din; den trenger fortsatt kontinuerlig overvåking, oppdatering og vedlikehold for å holde den i optimal tilstand. Og for å møte de økende brukerkravene og sikkerhetsrisikoene, må du utvikle nye og forbedrede funksjoner og funksjoner sammen med sikkerhetsoppgraderinger for å fortsette å glede sluttbrukerne.
Så driftsteamet holder seg på vakt om programvaren fungerer ved å overvåke den kontinuerlig og se etter problemer. Hvis de oppdager ytelsesfunksjonalitet eller sikkerhetsproblemer, må de umiddelbart rapporteres og diagnostiseres for å holde kvaliteten intakt.
Noen populære SDLC-modeller
Siden datasystemer er komplekse, kobler mange til ulike tradisjonelle systemer levert av ulike programvareleverandører. For å håndtere slik kompleksitet ble andre SDLC-modeller laget.
Disse er:
Fossmodell
Waterfall-modellen er den mest brukte og eldste tilnærmingen til en livssyklus for programvareutvikling. Det er enkelt og følger en lineær bane der resultatet oppnådd fra en fase brukes som input for den påfølgende fasen. Her starter neste fase først når forrige fase er fullført.
Det involverer kravinnsamling og analyse, systemdesign, koding og implementering, testing, distribusjon og vedlikehold. Den er egnet for langvarige prosjekter med klart spesifiserte krav og virksomhetskritiske prosjekter som romindustrien, hvor du trenger perfeksjon mer enn fleksibilitet.
Smidig
I Agile-modellen er prosjektet brutt ned i mindre inkrementelle bygg utgitt i iterasjoner kalt «sprints». Her økes hvert bygg basert på funksjonene. Hver sprint kan vare i to til fire uker, og på slutten av dette validerer produkteieren produktet. Hvis de godkjenner produktet, vil det bli gitt ut til kunden.
Denne modellen er populær i dag og tilbyr hurtighet til å lage og distribuere produktet og fleksibilitet for å tilpasse seg raskt til endringer.
Inkrementell eller iterativ modell
Denne modellen krever at du deler opp programvaren i mindre biter. Du kan for eksempel bygge én funksjon først, teste og distribuere den, og samle tilbakemeldinger og gjenta den. Når dette er fullført, jobber du med neste funksjon.
Når alle funksjonene er bygget og gjentatt, kan du gi ut hele produktet med alle funksjonene. Det involverer fire faser – begynnelse, utdyping, innsnevring og overgang. Det er best for store applikasjoner.
Hurtig prototyping
I denne modellen utvikles prototyper før det faktiske produktet lages. Prototyper har begrensede funksjoner og ytelse, men er tilstrekkelige til å måle kundenes behov, samle tilbakemeldinger og forbedre produktet til det er akseptert.
Det involverer kravinnsamling, design, prototyping, evaluering av kunden, raffinering av prototyper med forbedret design og distribusjon.
Spiral
Spiralmodellen til SDLC inkluderer prototype og iterative tilnærminger. Den har fire faser – planlegging, risikovurdering, utvikling og evaluering som teamene følger i iterasjoner til de får ønsket programvareprodukt som oppfyller kundenes krav og kvalitetsstandarder.
Det er best for store prosjekter.
V-modell
Verifikasjons- og valideringsmodellen (V-Model) innebærer at utviklings- og testfasen jobber parallelt. Det er det samme som Waterfall-modellen, bortsett fra at programvareplanlegging og testing begynner tidlig. Den har to deler –
- Verifikasjonsfase: Den inkluderer kravanalyse, systemdesign og koding
- Valideringsfase: Det involverer enhetstesting, integrasjonstesting, systemtesting og aksepttesting.
V-Model passer for mindre prosjekter med definerte krav.
Big Bang-modell
Denne modellen har ingen definert prosess og krever liten eller ingen planlegging. Her analyserer og implementerer teamet kravene etterhvert som de kommer, og ressursene brukes som input mens utdataene kanskje ikke samsvarer med kravene. Dette kan fungere for små prosjekter.
Lene seg
Lean-metodikken henter inspirasjon fra lean manufacturing-prinsipper og -praksis. Det oppmuntrer team til å skape en bedre arbeidsflyt og utvikle en kultur for kontinuerlig forbedring. Prinsippene er – å redusere avfall, ta beslutninger med bevissthet, forsterke læring, levere raskere, styrke team og bygge helhetlig med integritet.
Noen gode fremgangsmåter for SDLC
Utnytt DevSecOps
- Utnytt DevSecOps for å bygge sikkerhet i koden din og overføre SDLC. Beskytt din infrastruktur, containere, avhengigheter osv.
- Oppdater sikkerhetskravene dine for å redusere nye trusler og bruk trusselmodellering for å forutsi og eliminere risikoer raskere.
- Etabler sikre designkrav med standardisering for å utvikle kode og iterere for å forbedre kontinuerlig.
- Hvis du bruker åpen kildekode-komponenter, velg kun sikre. Du kan også bruke et godt SCA-verktøy eller en åpen kildekodeanalysator for å sjekke sårbarheter i komponenter.
- Implementer kodegjennomganger for å sjekke kodekvalitet og eliminere sårbarheter. Du kan bruke et SAST-verktøy til dette formålet.
- Utarbeid en effektiv responsplan for hendelser for å bekjempe risikoer og angrep ved regelmessig å overvåke og fikse problemer. Du kan også utføre penetrasjonstesting.
- Bruk SDLC-verktøy som Jira, Asana, Git, Trello, etc., for å automatisere prosessen med å administrere programvareutviklingsprosessen.
Konklusjon
Software Development Lifecycle (SDLC) er en komplett prosess med ulike stadier involvert i programvareutviklingsprosessen. Den skisserer oppgavene involvert i hver fase – analyse, bygging, distribusjon og vedlikehold.
Ved å følge en effektiv SDLC kan team produsere kvalitetsprogramvare samtidig som de oppfyller kundenes forventninger raskere innenfor budsjettet.