Software Development Life Cycle (SDLC) er en metodisk tilnærming designet for å hjelpe deg med å lage programvare av høy kvalitet raskt og effektivt. Du får et veikart som veileder deg i utviklingsprosessen, fra unnfangelse til vedlikehold.
Men det er viktig å integrere beste praksiser for cybersikkerhet hele veien. Du kan ikke overse sikkerhetens plass i prosessen din, da du risikerer å ha sårbarheter i programvaren din eller oppdage feil hvis du ikke implementerer riktige cybersikkerhetstiltak.
Innholdsfortegnelse
Hvorfor er det viktig å integrere cybersikkerhet i utviklingssyklusen din?
Å bygge sikker programvare gir mange fordeler. Ikke bare beskytter den kritiske data som personlig identifiserbar informasjon eller beskyttet helseinformasjon, men den avverger også trusler som skadelig programvare og phishing. Ved å følge beste praksis for sikkerhet kan du omgå store fallgruver, som kan svekke et selskaps omdømme.
Videre øker overholdelse av industristandarder kundens tillit, reduserer forsyningskjederisikoen og fremmer en kultur som legger vekt på konsekvent vekst og sikkerhetsbevissthet.
Hvordan integrere cybersikkerhet i utvikling av programvare
Det finnes ulike tilnærminger til programvareutvikling livssyklus (SDLC), inkludert fossefall, V-formede, big bang, iterative og inkrementelle modeller, for å nevne noen. Søkelyset her er imidlertid på den smidige modellen, ofte et toppvalg for bedrifter.
Ved å segmentere prosjektet i små biter og levere i kontinuerlige sykluser, kan denne modellen skryte av rask utvikling, fleksibilitet til skiftende behov, optimal ressursutnyttelse og konsekvent målbare resultater.
1. Behovsanalyse
For å levere et godt produkt, bør du ha detaljert innsamling, undersøkelse og effektiv dokumentasjon av kravene.
Denne innsamlingsprosessen, også kalt elicitation, er der du samler klare og korrekte klientspesifikasjoner – slik at klienten kan beskrive hva de ønsker på en adekvat måte, og involverer formelle møter med tilstedeværende interessenter. Under analysen brainstormer interessentene for å bestemme gjennomførbarheten av prosjektet.
Sikkerhet krever at du dekker aspekter som tilgangskontroller, databeskyttelse, autentiserings- og autorisasjonsmekanismer, sikre kommunikasjonsprotokoller og kryptering. Du må også gjennomføre en grundig risikovurdering, identifisere sannsynligheten for trusler og sårbarheter i systemet ditt, samtidig som du sikrer at du oppfyller alle bransjespesifikke krav knyttet til personvern som Payment Card Industry Data Security Standard (PCI DSS) eller Health Insurance Portability og Accountability Act of 1996 (HIPAA).
Det er viktig å identifisere sikkerhetsmål som stemmer overens med det overordnede prosjektets mål før du går videre til neste trinn.
2. Design og arkitektur
Dette stadiet innebærer å utvikle en designplan basert på Design Document Specification (DDS) som involverer arkitekturen til programvaren – programmeringsspråket, databaser, APIer, operativsystem, grensesnitt osv. Det innebærer også å lage en funksjonsliste, UI-design, sikkerhet tiltak og infrastrukturkrav.
Å bruke sikkerhet innebærer «defense-in-depth»-strategien, som sikrer at hvis en trusselaktør skalerer over ett lag, er det andre sikkerhetstiltak på plass for å beskytte programvaren, for eksempel brannmurer, inntrengningsdeteksjonssystemer og kryptering. Det er også viktig å implementere sikkert utformede applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt (API), for å motvirke uautorisert tilgang og manipulering av data.
I tillegg må du sørge for at du sikkert konfigurerer programvarekomponentene dine innenfor retningslinjene gitt av industriens sikkerhetsrammeverk, samtidig som du reduserer antallet funksjonalitet og tjenester du utsetter for trusler på nettet.
3. Utvikling
Dette stadiet er selve produktutviklingen, og setter kravene inn i koden for å produsere produktet. Hvis det er delt inn i handlingsbare deler, bør dette ta så kort tid som mulig samtidig som det gir høyest verdi og kvalitet.
Det er best å innlemme sikker kodingspraksis som inndatavalidering, utdatakoding og sikker feilhåndtering for å forhindre sårbarheter som SQL-injeksjon og Cross-Site Scripting (XSS). Det er også viktig å implementere prinsippet om minste privilegium, der programvarekomponenter og personer kun har data og systemer som lar dem utføre sine funksjoner, samtidig som de begrenser virkningen av et mulig sikkerhetsbrudd.
Andre sikkerhetsprinsipper involverer bruk av sikre kommunikasjonsprotokoller som HTTPS når du kommuniserer sensitiv informasjon (dvs. bruk av riktige krypteringsteknikker for å beskytte sensitive data), og unngå hardkoding av informasjon som passord, API-nøkler og kryptografiske nøkler inn i kildekoden.
4. Testing og kvalitetssikring
Før du presenterer den ferdige programvaren for kunden din, må kvalitetssikringsteamet ditt utføre valideringstesting for å sikre at alt fungerer som det skal. Det finnes ulike typer testing – ytelsestesting, funksjonstesting, sikkerhetstesting, enhetstesting, brukervennlighetstesting og aksepttesting.
Det finnes også typer sikkerhetstesting: penetrasjonstesting, sårbarhetsskanning og sikkerhetsfokusert regresjonstesting.
Du bør fokusere på å sette opp et sikkert testmiljø, etterligne produksjonsstadiet, men sikre at du ikke eksponerer sensitiv eller viktig informasjon. Du kan bruke tilgangskontroller og nettverkssegmentering for å redusere risikoen.
I tillegg bør du innlemme kodingsgjennomganger for å oppdage sikkerhetsrelaterte problemer; sørg for at dataene du bruker under testingen ikke inneholder ekte brukerdata, produksjonsdata eller sensitiv informasjon, for å forhindre utilsiktet eksponering.
5. Distribusjons- og konfigurasjonsadministrasjon
Du kan nå gi ut produktet til allmennheten (eller spesifikke brukere hvis omfanget av programvaren din er mer begrenset). Noen ganger kan dette skje i etapper, avhengig av bedriftens forretningsstrategi. Du kan imidlertid fortsatt gjøre oppgraderinger til produksjonen.
Den sikre utviklingsprosessen involverer automatisert distribusjon, sikker kommunikasjon og tilbakerullingsplaner for å gå tilbake til en tidligere kjent tilstand hvis sikkerhetstrusler eller hendelser oppstår. Med sikker konfigurasjonsadministrasjon må du standardisere konfigurasjoner, utføre regelmessige konfigurasjonsrevisjoner, bruke versjonskontrollsystemer for å spore endringer og uautoriserte modifikasjoner, og sikkert lagre og administrere sensitiv legitimasjon.
Det er også viktig å utføre sikkerhetsoppdateringsadministrasjon ved å overvåke sårbarheter, umiddelbart bruke sikkerhetsoppdateringer og teste dem i et oppsamlingsmiljø før distribusjon.
6. Drift og vedlikehold
Denne siste fasen innebærer rettidig vedlikehold av programvaren, dvs. fikse feil, legge til nye funksjoner og oppgradering (for det meste basert på tilbakemeldinger fra brukere eller når teamet oppdager en feil).
Innlemming av sikkerhet innebærer å etablere en responsplan for hendelser og definere rollene og ansvaret til hvert teammedlem. Kontinuerlig overvåking av programvaren og dens infrastruktur hjelper til med å oppdage mulige brudd eller trusler.
I tillegg må du sørge for sikkerhetskopiering og gjenoppretting av data i tilfelle løsepengevareangrep; og gi sikkerhetsbevissthetstrening til alle teammedlemmene dine for å hindre dem i å falle for vanlige sosiale ingeniørangrep. Det er viktig å sikre at programvaren din alltid er i samsvar med sikkerhetsstandarder og regulatoriske krav, så utfør regelmessige interne og eksterne revisjoner.
På tide å pensjonere programvaren din?
Når du har brukt SDLC-modellen din, og integrert sikkerhetsprotokoller og -praksis i hvert trinn, kan programvaren din fortsatt leve ut sin nytte til slutt.
I dette tilfellet er det viktig å effektivt disponere alle ressursene som kan kompromittere sikkerheten din hvis den faller i feil hender. Ikke glem å informere brukerne dine om slutten av programvaren, samt eventuelle erstatninger du kan ha opprettet.