Integrering av cybersikkerhet i programvareutviklingslivssyklusen
Programvareutviklingslivssyklusen (SDLC) er en systematisk tilnærming som er ment å hjelpe deg med å lage programvare av høy kvalitet raskt og effektivt. Den fungerer som et veikart som leder deg gjennom hele utviklingsprosessen, fra idé til vedlikehold.
Det er likevel kritisk å inkludere gode cybersikkerhetsrutiner gjennom hele prosessen. Du kan ikke ignorere viktigheten av sikkerhet, ellers risikerer du å introdusere svakheter i programvaren eller å avdekke feil dersom du ikke tar de nødvendige sikkerhetsforanstaltninger.
Hvorfor er det avgjørende å integrere cybersikkerhet i utviklingssyklusen?
Å utvikle sikker programvare gir en rekke fordeler. Det beskytter ikke bare sensitiv data som personlig identifiserbar informasjon eller beskyttet helseinformasjon, men det avverger også trusler som skadelig programvare og phishing. Ved å følge gode sikkerhetsrutiner, kan du unngå store fallgruver som kan skade en virksomhets omdømme.
I tillegg øker overholdelse av bransjestandarder kundenes tillit, reduserer risikoen knyttet til forsyningskjeden og fremmer en kultur som vektlegger kontinuerlig vekst og sikkerhetsbevissthet.
Hvordan integrere cybersikkerhet i programvareutvikling
Det finnes mange forskjellige tilnærminger til programvareutviklingslivssyklusen (SDLC), inkludert fossefallsmodellen, V-modellen, Big Bang-modellen, iterative og inkrementelle modeller, for å nevne noen. Her fokuserer vi imidlertid på den smidige modellen, som ofte er et populært valg for mange bedrifter.
Ved å dele opp prosjektet i håndterbare biter og levere dem i kontinuerlige sykluser, tilbyr denne modellen rask utvikling, fleksibilitet til å tilpasse seg endrede behov, optimal bruk av ressurser og konsekvent målbare resultater.
1. Behovsanalyse
For å utvikle et produkt som fungerer godt, må du sørge for grundig innsamling, undersøkelse og god dokumentasjon av kravene.
Denne innsamlingsprosessen, også kalt elicitation, er der du henter inn klare og nøyaktige kundespesifikasjoner – slik at kunden kan beskrive sine ønsker på en adekvat måte. Dette innebærer blant annet formelle møter med relevante interessenter. Under analysen samarbeider interessentene for å vurdere gjennomførbarheten til prosjektet.
Når det gjelder sikkerhet, må du dekke områder som tilgangskontroller, databeskyttelse, autentiserings- og autorisasjonsmekanismer, sikre kommunikasjonsprotokoller og kryptering. Du bør også foreta en omfattende risikovurdering, identifisere potensielle trusler og sårbarheter i systemet, samtidig som du sikrer at du overholder alle bransjespesifikke krav knyttet til personvern, som Payment Card Industry Data Security Standard (PCI DSS) eller Health Insurance Portability and Accountability Act of 1996 (HIPAA).
Det er viktig å definere sikkerhetsmål som er i tråd med de overordnede prosjektmålene før du går videre til neste fase.
2. Design og arkitektur
Dette stadiet omfatter utviklingen av en designplan basert på Design Document Specification (DDS), som omfatter arkitekturen til programvaren – programmeringsspråk, databaser, API-er, operativsystem, grensesnitt osv. Det omfatter også å utarbeide en funksjonsliste, UI-design, sikkerhetstiltak og infrastrukturkrav.
Når det gjelder sikkerhet, er det viktig å bruke «defense-in-depth»-strategien. Dette innebærer at dersom en trusselaktør bryter gjennom ett lag, finnes det andre sikkerhetstiltak som beskytter programvaren, for eksempel brannmurer, systemer for inntrengningsdeteksjon og kryptering. Det er også viktig å implementere sikkert utformede applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt (API-er) for å hindre uautorisert tilgang og manipulering av data.
I tillegg må du sørge for å konfigurere programvarekomponentene dine på en sikker måte i henhold til bransjens sikkerhetsrammeverk, og samtidig redusere antall funksjoner og tjenester du utsetter for potensielle trusler på nettet.
3. Utvikling
Dette er stadiet hvor selve produktet utvikles, og kravene blir omsatt til kode for å lage produktet. Hvis oppgaven er delt opp i håndterbare deler, bør dette stadiet være så kort som mulig, samtidig som det gir høyest mulig verdi og kvalitet.
Det er viktig å implementere gode sikkerhetspraksiser for koding, som inndatavalidering, utdatakoding og sikker feilhåndtering for å unngå sårbarheter som SQL-injeksjon og Cross-Site Scripting (XSS). Det er også viktig å implementere prinsippet om minste privilegium, som innebærer at programvarekomponenter og personer bare har tilgang til de dataene og systemene som er nødvendige for å utføre sine funksjoner, og dermed begrenser virkningen av et mulig sikkerhetsbrudd.
Andre sikkerhetsprinsipper innebærer å bruke sikre kommunikasjonsprotokoller som HTTPS når man kommuniserer sensitiv informasjon (dvs. bruke de riktige krypteringsteknikkene for å beskytte sensitive data), og å unngå å hardkode informasjon som passord, API-nøkler og kryptografiske nøkler i kildekoden.
4. Testing og kvalitetssikring
Før du presenterer det ferdige produktet for kunden din, må kvalitetssikringsteamet utføre valideringstesting for å bekrefte at alt fungerer som det skal. Det finnes forskjellige typer testing – ytelsestesting, funksjonstesting, sikkerhetstesting, enhetstesting, brukervennlighetstesting og aksepttesting.
Det finnes også ulike typer sikkerhetstesting: penetrasjonstesting, sårbarhetsskanning og sikkerhetsorientert regresjonstesting.
Du bør fokusere på å sette opp et sikkert testmiljø som etterligner produksjonsmiljøet, men sørge for at du ikke eksponerer sensitiv eller viktig informasjon. Du kan bruke tilgangskontroller og nettverkssegmentering for å redusere risikoen.
I tillegg bør du inkludere kodevurderinger for å oppdage sikkerhetsrelaterte problemer. Sørg for at dataene du bruker under testingen ikke inneholder reelle brukerdata, produksjonsdata eller annen sensitiv informasjon for å unngå utilsiktet eksponering.
5. Distribusjon og konfigurasjonsadministrasjon
Du kan nå lansere produktet til allmennheten (eller til spesifikke brukere dersom omfanget av programvaren din er mer begrenset). Noen ganger kan dette skje i faser, avhengig av virksomhetens strategi. Uansett kan du fortsatt oppdatere produksjonen.
Den sikre utviklingsprosessen innebærer automatisert distribusjon, sikker kommunikasjon og planer for tilbakerulling i tilfelle sikkerhetstrusler eller hendelser oppstår. Med sikker konfigurasjonsadministrasjon må du standardisere konfigurasjoner, utføre regelmessige konfigurasjonsrevisjoner, bruke versjonskontrollsystemer for å spore endringer og uautoriserte modifikasjoner, samt lagre og administrere sensitiv legitimasjon på en sikker måte.
Det er også viktig å håndtere sikkerhetsoppdateringer ved å overvåke sårbarheter, bruke sikkerhetsoppdateringer umiddelbart og teste dem i et testmiljø før distribusjon.
6. Drift og vedlikehold
Denne siste fasen omfatter rettidig vedlikehold av programvaren, for eksempel feilretting, tillegg av nye funksjoner og oppgraderinger (for det meste basert på tilbakemeldinger fra brukere eller når teamet oppdager en feil).
Inkludering av sikkerhet innebærer å etablere en responsplan for hendelser og definere rollene og ansvaret til hvert teammedlem. Kontinuerlig overvåking av programvaren og infrastrukturen bidrar til å oppdage potensielle brudd eller trusler.
I tillegg må du sørge for sikkerhetskopiering og gjenoppretting av data i tilfelle løsepengevareangrep, og gi sikkerhetsbevissthetsopplæring til alle teammedlemmer for å forhindre at de blir ofre for vanlige sosial ingeniørangrep. Det er viktig å sørge for at programvaren din alltid er i samsvar med sikkerhetsstandarder og regulatoriske krav, så gjennomfør regelmessige interne og eksterne revisjoner.
Er det på tide å pensjonere programvaren din?
Når du har benyttet deg av SDLC-modellen din og implementert sikkerhetsprotokoller og -praksis i hvert trinn, kan programvaren din fortsatt være nyttig frem til den endelige utfaseringen.
I dette tilfellet er det viktig å avhende alle ressurser på en effektiv måte som kan kompromittere sikkerheten din dersom de havner i feil hender. Husk å informere brukerne dine om at programvaren skal avvikles, og om eventuelle erstatninger du har utviklet.